Nå har vi jammen gått til anskaffelse av vår aller første lekebil. Mer eller mindre tilfeldig da vi kom over denne fristelsen på Dyrsku`n i nå høst. Så med en gang for meg et lite barn med koselige nostalgiske klær dra denne etter seg i en snor på en gresskledd bakke. Og så måtte jeg le; kanskje blir ikke verden akkurat sånn? Kanskje blir det ikke interessant med lekebil i det hele tatt? Men det er fint det og, vi kan beholde bilen vi. Den er jo superskjønn! Til og med midt i stuen ;O)
Jeg må jo innrømme at jeg med skrekkblandet fryd tenker på alle de fargerike plastikklekene som kan være på vei inn i hjemmet vårt nå. Jeg er jo ikke akkurat fan... Og de er jo ikke akkurat estetiske... Skal jeg kjøpe inn noe selv, vil jeg helt klart foretrekke treleker. (Men jeg er også realistisk forberedt på at det ikke bare er meg som bestemmer fremover... hihi.) Denne treleken har i alle fall en rekke fordeler:
Den er solid.
Den er superfin.
Den er i ubehandlet tre.
Ingen maling å evt. få i munn.
Med tidens tann blir den finere og finere i treverket.
Den er selvrensende!