Det er en tid for alt og en god stund nå har tanken om være mer fri stadig dukket opp.
Mer fri fra hva da? Jeg skal prøve å forklare.
Jeg må være en sammensatt person. For det første digger jeg prosjekter og nye ting. Da jeg først turde å hive meg ut i blogg-verdenen, førte det til mye spennende. Jeg har fått mange nye bekjentskap, fått levet ut min interesse i ord og bilder, fått anerkjennelse for at det jeg gjør er bra nok, mine bilder har ved mange anledninger havnet i diverse magasiner og på nettsider, jeg har holdt kurs i stilen jeg er glad i og sist men ikke minst åpnet det opp for en jobb som frilans journalist. Det vil altså si at Livs Lyst var med på å endre kursen i livet mitt. Jeg fikk drive med det jeg hadde mest lyst. Men samtidig som jeg digger at det skjer mye og spennende ting, har jeg en indre trang til et roligere liv. Og gjerne et liv på landet. Når dagene blir hektiske og jeg har litt for mye å gjøre, lengter jeg alltid til stille dager i naturen. Ikke typen ligge ute i telt alene i skogen. Hehe. Men gjerne noen dager på en gård på landet. Da koser jeg meg veldig og er i mitt rette element.
Jeg ønsker virkelig ikke et liv der stresset råder og jeg flyr fra det ene til det andre syv dager i uken. Jeg vil gjerne ha noe å gjøre og være med på spennende ting, men ikke i "overdose". Og noen ganger kan det være vanskelig å finne den balansen.
Jeg har også nevnt tidligere at jo flere lesere jeg har fått her på Livs Lyst, jo mer føler jeg at jeg må prestere. Jeg må ha noe å komme med. Jeg må ha noe å si. Det er ikke få ganger jeg har tenkt "er dette interessant for dem? Vil de ha dette? Det er jo bare glimt fra vårt enkle liv"...
Og her går det også en gyllen og viktig grense. Hva vil jeg fortelle og hva skal vi holde privat? Jeg har på ingen måte ønsket å "gi alt", jeg har hatt lyst å gi det som har vært relevant for profilen Livs Lyst har: Et landlig og historisk sus innen interiør og livsstil. Og jeg har enda ikke klart å vende meg til at folk jeg treffer sjelden (eller nye mennesker jeg aldri har hilst på før) "vet hva vi driver med" uten at jeg har sagt noe. For så klart vet de at vi pusser opp denne gården. Jeg har jo skrevet om det på bloggen.
Så har jeg tenkt: Hva om jeg sluttet med alt sammen? Hele bloggingen. Skaffet mer tid til det rolige og landlige livet jeg ønsker meg "live". Ikke bare gjennom et nettsted. Jeg prøver jo å formidle tradisjonelle og naturlige verdier her på Livs Lyst, men får jeg egentlig tid til å leve dem ut selv? Eller ser jeg bare frem til å kunne gjøre det en gang?
Og kan egentlig en blogger slutte?
Den tanken har jeg måttet tygge litt på i det siste. Det har vært viktig for meg. Hva om jeg la ned hele bloggen? Kan jeg det? Jeg føler at bildene og tekstene jeg daglig har lagt inn her over flere år, har jeg på en måte gitt til dere. Kan jeg da bare ta dem tilbake? Og hva med gården? Skulle dere ikke få følge oss i prosessen og kanskje til slutt se det ferdige resultat? Og ville jeg ikke ha savnet bloggingen? Mye?? Og hva med alt jeg har bygget opp rundt dette? Det er tiiiiiimer med jobb... Alle spørsmålene ender egentlig opp i et enkelt svar. Jeg kan slutte. Hvis jeg vil. Jeg må faktisk ikke føle meg forpliktet. Det er teorien. Så var det praksisen som er langt mer følsom. Jeg føler meg faktisk litt forpliktet og jeg har stor glede av å blogge. Så jo da, jeg kan slutte. Jeg har lov og rett til det, men jeg tror ikke tiden er inne helt enda. Men jeg har bestemt meg for når det blir mye og jeg ikke føler jeg har noe å komme med, da kan jeg vente litt. Så får heller innleggene komme når det blir naturlig. Kanskje det ikke står et innlegg klart hver dag klokka 0700 som det har gjort lenge her på Livs Lyst.
For tross alt er det virkelige liv viktigere enn en billedlig verden på internett!