Det er en ren og skjær luksus også. Å være i permisjon. Vi er jammen heldig som har muligheten til å være hjemme med babyene våre disse månedene. Da kan jeg blant annet å ta en deilig og lang frokost i stuen når Lille tar sin tidlig-hvil i vugga. Da tar jeg på meg en av mine varme kofter (Røldal) mens jeg venter på at det skal ta ordentlig fyr i peisen. Noe av det første jeg gjør om morgenen er å tenne noen levende lys og så har jeg satt en kurv med te og sukker på bordet. Da er det bare å varme vannet og ta med brødskiva ut her.
Og skal jeg kose meg ekstra tar jeg frem et blad og suger til meg deilig vinterinspirasjon. Så ser jeg meg omkring og kanskje flytter jeg rundt på litt møbler eller annen "rekvisita". Så syns jeg det blir så koselig. Det skal ikke mere til. Den lille forandringen.
Jeg skal ikke skryte på meg å gjøre dette hver dag, men jeg burde ha gjort det. Nå har jeg muligheten. I denne permisjonen... Men det er en kunst å sette av tid til å kose seg. Pliktene roper ofte alt for høyt....