Ååååå.... vi har vært på gården i helga!
DET har jeg gledet meg til det.
Har ikke nattet over siden før Lille ble født i november. Hver vinter i vår historie som "godseiere" har vi tatt turer opp hit, men i år har vi valgt å være mye hjemme. Men jeg har sett frem til å ta med Lille opp på gården vår og "vise han rundt". I helga tok vi spontant valget. Pakket med oss kun det aller mest nødvendige og kjørte smilende oppover. Å - så godt det var å komme hit igjen. Og i DET været!
Jeg fikk nesten et lite sjokk søndag morgen da vi våknet opp i campingvogna. Ja, et veldig koselig lite sjokk må jeg legge til. Det første jeg så da jeg lukket opp "gardinen" i vogna var nemlig disse mektige fjelltoppene. Jeg var liksom ikke forberedt, så jeg skvatt til. Hjemme ser jeg ikke ut av vinduene på soverommet som regel en gang. Så dette var en herlig måte å våkne på!
Været var ubeskrivelig godt for en blek og "vinterkald" nordmann. Trengte ikke ha på jakke og skoa var alt for varme. I solveggen var det så varmt og godt at jeg ikke har kjent på maken. På lang tid. Så herlig. Og så herlig å bare kunne sette seg ned og ikke kjenne på en eneste plikt. Ingenting jeg måtte gjøre. Nei, dette var virkelig godt for en liten familie på tre. Dessuten var det så fint å komme opp hit og kjenne på gleden ved dette stedet igjen. Hjemme legger vi planer for videre arbeid og det er fort at vi bare ser på dette som en jobb. En stor jobb også.... Så helga ble enda en bekreftelse på at vi bare må stå på videre og jobbe for at vi etterhvert kan legge oss i senger inne i huset og takke campingvogna for hjelpen!
Jeg koste meg glugg med å knipse mer enn disse tre bildene.
Så jeg håper dere er klar for noen flere gårdsinnlegg de neste dagene! ;O)