Det er vår.
Utenfor kjøkkenvinduet vårt.
Trenger jeg å si mer?
Det kjennes jo i hele kroppen.
Det er koselig med gamle trær i hagen. Vi har dette plommetreet som vi er veldig glad i. Det begynner å dra på åra og det er ikke hvert år vi kan høste gode og søte plommer lenger. Derfor om du ser skarpt etter på bildet, har vi latt en liten gren få vokse opp like bak den gamle trestammen. Fra samme rot er en ny og frisk tynn liten stamme på vei opp i været. Så når "gamlemor" må takke for seg, står det en ung liten spire parat til å ta over. Også den har nydelig blomstring i år. Men - de gamle er jo eldst og det gamle treet er virkelig et vakkert syn enda. Krokete som hun er og med grener som strekker seg ut over som et tak er hun selveste kronjuvelen i vår byhage. Og hun skal få stå så lenge hun vil. Kanskje blir det mange, mange år enda.
