Jeg nevnte såvidt at vi har vært på gården igjen. Det blir litt oftere nå i de varme månedene. Noe vi setter stor pris på. I vinter har vi fått baby og har prioritert å være hjemme i byen. Men nå sitter vi her nede og tripper og planlegger. Vi ser frem til å tilbringe så mye tid som mulig på den vesle gården vår.
Og i helga skinte naturen i gull!
Rosene (Hurdalsrose og en annen gammel sort) står i full knopp. Bregnene strutter av liv og velvilje ved låveveggen.
På låveveggen har jeg også min lille oppvaskbenk. Og det er faktisk en fryd å stå her ute og ta den nødvendige huslige syslen. Estetikk. Det er ikke bare et ord for meg. Når jeg har det koselig rundt meg, går nødvendig arbeid så mye enklere.
Jeg må blant annet alltid fylle sinkkannen på benken her med blomster eller andre vekster. Og naturmaterialene finner jeg herlig nær. På tunet og i skogkantene rundt. Det er så deilig å kunne frotse i blomster og grønne greiner. Denne helgen var det bregnene som fikk ta hedersplassen.
Like ved oppvaskbenken står denne hvitmalte krakken. Så kan man sette seg ned og nyte utsikten og stillheten her oppe i bakkene. Dette setter jeg så stor pris på. Stillheten. Ikke ensomheten, men stillheten. Og det er viktig å lage plasser til å nyte den.
Å sette sammen disse små bukettene med markblomster og la dem skinne i en liten mugge eller en metallboks, er terapi altså. Ja, naturen skinner virkelig i gull om dagen og disse bukettene vil jeg påstå gir mer glede enn hva ekte gull kunne gitt meg.