Så koselig å være på hjula igjen. Oppover i Telemark. Jeg tror det er noe av det beste jeg kan gjøre. Sommer. Blå himmel og sol. Blomster i alle veikanter. Dyr på jordene. Blide og rødbrente smilende ansikter. Og være på tur i Telemark. Ja, det er virkelig sommer for meg.
I helga satte vi gummihjula mot Hjartdal og årets slåttefestival.
Ikke at vi har noen slått som venter oss akkurat nå, men alt som kan læres om de gamle tradisjonene er spennende og interessant. Og dessuten får man så mye attåt. Man treffer kjentfolk og spiser deilig hjemmelaget suppe. Det blir is til dessert. Man blir litt solbrent på skuldrene. Og man får med seg en herlig konsert. Marie Tveiten stod på scenen og sang så sommerlig vakkert for oss.
Og ikke minst fikk vi duppet tærne i et deilig friskt vann på den herligste badeplassen jeg har sett så langt i sommer. (Dèt var kanskje ikke såå god karakter. Jeg har ikke badet i år...) Men denne badeplassen her i Hjardal var virkelig kjempe fin!!
I alle grøftekanter stod floraen fargerik og tett. Selv om lupinene både er omstridt og "innpåtrengende", kan vel ingen ta fra dem at de er vakre?
(Jeg hørte forresten på et radioinnslag om innførte planter som tar over norsk flora... Det er ikke bra og det minte meg på at jeg skal være svært varsom med lupiner fremover. Selv om jeg elsker fargeprakten...)
På en dag som denne sitrer man av inspirasjon når man setter seg i bilen igjen og da vi kom på gården vår (-tunet ville være mer riktig å skrive, men jeg er så vant til å skrive gården.... Det er nemlig ikke gård i ordets drivepliktige forstand-) fikset Thomas den gamle fine treraken vår. Det hadde så klart vært demonstrasjon på dette på slåttefestivalen. Slike gamle raker er helt ypperlige til å rake sammen det lange gresset i enga når man slår med ljå. Og nå har vi en som fungerer på gården vår! ;O)