Legger jeg egentlig merke til at naturen har krøpet seg inn og slått rot der jeg daglig setter min fot? Kanskje var det nettopp fordi jeg slett ikke ferdes her daglig at jeg la merke til disse skjønne fiolene som hadde funnet en liten jordbit å feste sine røtter i?
Så skjønne og lite krevende. Blant stein og sement. Jeg har på følelsen at jeg overser slike små tuer ofte. Jeg haster av sted og har ikke tid til å se ned. Men denne gangen gikk jeg med kamera rundt halsen og nå har de fått den oppmerksomheten de fortjener ;O)
En bukett med skogstorkenebb har sluppet unna gressklipperen. Disse blomstene inviterer jeg gjerne inn på tunet og i enga hører de naturlig til. Så moro å ha slikt tilgjengelig når sommerbukettene skal lages. En blomst i vinduskarmen eller hele og frodige buketter i bøtter og spann. Sommerens favoritter!
Ei enkel bjørk kan både bli vakker og ekstra frodig om grenene klippes. Litt frisering altså, så ser den ut som et prydtre.
Ja, jeg inviterer gjerne naturen inn på tunet.
Naturtomtene kler kanskje dette spesielt godt da. Som her i Den stille viken.