Jeg er egentlig ikke glad i klisjèer. Ikke i det hele tatt i grunn. Men nå skal jeg trosse det. For klisjèer har jo blitt til nettopp av den grunn at det er en sannhet mange har erfart. Og så har det vel sklidd litt ut av form et eller annet sted på veien, og blitt selfølgelig. Det liker jeg ikke. Ingenting er selfølgelig! Men nå skal jeg altså dra en klisjè likevel. Til og med la den få et helt innlegg her på Livs Lyst.
Etter at vi ble foreldre har vi hørt utallige ganger nettopp dette: "Å, dere må nyte tiden. Det går så fort." (Den lyder kjent den?) Gode råd skal man ta med seg, og jeg har bevart ordene og minnet meg selv om det gang på gang. For jeg merker det jo, at tiden går fort. Når jeg ser på disse bildene av Lille fra i sommer, så ser jeg det også. Tiden har gått fort. Joda, på barna ser man det ekstra godt, men hva med våre egne liv? Tiden går fort og det man ønsket å gjøre, dit man hadde lyst å dra, de man ville sette av tid til å være sammen med, planene man la... det rakk man ikke. For tiden gikk så fort mens en holdt på med sitt. Ofte må jeg ta et oppgjør med dette. For skal jeg la tiden bestemme? Om jeg bærer på drømmer, skal jeg ikke sette av tid til å realisere dem? Alle drømmer kan ikke se dagens lys, og noen ganger er vi jo fornøyd med å bare kose oss med gode tanker om ting som kunne skjedd. Men andre drømmer slipper liksom ikke taket.
Endringer i livet kan være ubehagelige. Jeg kjenner lett at det skumle ved å gjøre noe helt nytt, både inntar meg og overvelder meg. Men når man blar om til en ny side i livets kapittel, så oppdager man ofte at det som møter en på andre siden, det ukjente, og litt skumle, det er berikende. Det gir farge til omgivelsene. Man får oppleve noe helt nytt. Treffe nye mennesker. Erfare og lære. På godt og vondt, ja, men så er det kanskje ikke så skummelt likevel? Kanskje det rett ut blir masse glede av det? Men man må sette av tid til det. Det høres enkelt ut. Å sette av tid. Men det koster. For tiden går fort og det er mye enklere å bli der man er. I det trygge og vante.
Jeg har hatt mange drømmer, planer og ønsker i mitt liv. Noen har jeg mistet på veien, mange har jeg vært heldig å oppleve, noen har jeg fortsatt til gode, og sist, men ikke minst; noen er nært forestående. Derfor har jeg bestemt meg for å stadig å ta oppgjør med tiden. Nyte det jeg har, være til stede akkurat nå, og noen ganger slippe tak i det jeg har for å oppleve nye, spennende og berikende ting. Jeg vil øve meg på å sette av tid. For jeg vet at det er berikende.