sesongmat

Jeg liker sesongmat. Det er noe gammeldags og ikke "sløsete" med det. Man utnytter det som er tilgjengelig der og da, og har noe å glede seg til. Det som ikke er noen selfølge. Som norske jordbær om sommeren. Eplepai om høsten. Ribbe til jul. Og så er det gårdsbrødene. De man får kjøpt på slike koselige gårdsutsalg. Gjerne steinovnsbakte. Grove. Fine. Gode! Vi har et fast sted vi stopper innom her i Telemark, og det holder åpent hele sommeren og utover senhøsten. Vinterhalvåret og hele våren får man bare gå og glede seg til muligheten er her igjen. Jeg liker at det er slik. I tiden vi lever er alt så tilgjengelig. Det er så enkelt å få tak i det man ønsker og har lyst på. Der og da. Jeg tror vi har så godt av å ha noe å se frem til. Få vann i munnen og leve på minner i blant. Vente. Det har vel nesten blitt et fremmedord for mange av oss? Jeg gleder meg til å høste poteter på gården, plukke inn bær og frukt fra trærne. Leve mer på sesongmat. Kjenne mer på gleden av at årstidene har hver sine særegenheter. 

Frokoster med dette brødet smakte ekstra godt syns jeg. Brødet er fint (vi er jo estetiske, er vi ikke?), smakte godt og vi har ikke tilgang på det hele tiden. Og det er nettopp det som gir den ekstra gleden! Og i en fin linpose jeg fikk i gave her om dagen, holder brødet seg frisk og ferskt lenge. Koselig? Godt også :O)