I dag blir det en liten gråbrun kollasje fra gården. Litt stemning, når ikke så mye annet skjer. Det nærmer seg med stormskritt at huset i byen er ferdig til å selges, også Kofteboken 2, og daaa kan vi starte med prosjketet her oppe i bakkene. Vi har virkelig erfart "de tre t´er" i praksis: ting tar tid...
Men det var denne gråbrune kollasjen da!
En krans på stabbursdøra ble med og gamle staur jeg har spikret fast under stabburet.
Et gammelt geitefjøs står stablet og på vent til et fint sted det kan stå på eiendommen. Om huset skal brukes til dyr, er ikke helt bestemt. Vi gleder oss til å finne det ut etterhvert. // Stabburshellen. Lokal rød stein. Jeg tror at kirken i Kviteseid er bygget i samme stein. Steinene til den er hentet ut like oppe i bakken her, i sin tid!
En rusten lås. Håndsmidd, sannsynlig på gården. Det var vanlig at gårdene hadde egne smier tidligere, og gården vår var ikke dårligere. Alt vi kan nyte av den, er restene av muren som står igjen her oppe. // Stein på stein stablet oppå hverandre. På toppen av dem; stabburet. Her har det stått og sett på utsikten helt siden 1874. Før det, stod det et annet sted, litt lenger oppe på en seter har vi lest, men ikke fått bekreftet. Sikkert er det i alle fall at stabburet er flyttet hit. Stokk for stokk. En gang var det enklere enn å dra ut tømmer fra skogen med hest, hogge til laftestokker og bygge opp.
En gammel knekt brynestein fra Eidsborg. Trenger bare litt spytt, så er den god som ny! ;O) // Og en sjarmerende rusten lykt i nokså tradisjonell form. Funker ikke i det hele tatt, men jeg får meg ikke til å kaste den. Syns den har en sjarmerende patina og den henger så fint her på stabbursveggen.
En liten gråbrun oppdatering fra meg til dere.
Og det handler vel i grunn om å se det vakre i alt det hverdagslige.
Og samtidig glede seg til noe mer konkret skal skje.