"Det gløder og skinner".
Dette var synet som møtte oss da vi kom ut fra stien i skogen og landskapet igjen åpnet seg. Her var det ikke bare den åpne plassen som gjorde det lyst, nei hele naturen glødet i ettermiddagssolen.
I pinsen hadde vi besøk og dagen før 17. mai satt vi ute på tunet her i leiehuset med kaffekoppen. Skulle vi bli sittende og kose oss i solen, eller ventet et lite eventyr rundt neste sving om vi satte oss i bilen for en kjøretur? Vi hadde tro på det siste. Ferden gikk på gamle landeveier, vi stoppet og spiste god middag underveis, kaffen og de nybakte bollene sparte vi til hovedattraksjon som var et besøk på plassen Rui*. Vi har vært her før, og med hell for vår del. Det er så vakkert her oppe og så mye inspirasjon å hente for den som liker å se seg over skulderen. På den gode og historiske måten ;O) Jeg får lyst å ta med alle vi har besøk av, opp hit, men innser jo at kanskje ikke alle finner like mye fasinasjon i hver stein som er plassert i landskapet. Hihi. Men en fin naturopplevelse er det også, og det er igrunn det jeg vil ha fokus på i akkurat dette innlegget.
*Rui : "I det hengebratte berget over Dalen (i Telemark) ligg Rui, husmannsplassen der dei bittesmå systrene
Ingerine og Gurine budde..." som det står på visittelemark.no sine egne sider.
I ettermiddagssolen forsterkes alle farger. Har du lagt merke til det? Ta et bilde av det samme motivet tidlig på dagen og et på ettermiddagen. Forskjellen er påfallende! Denne løvetannenga glødet og skinte i 16-17-tiden, og jeg måtte bare ta meg en liten runde i den. Og selv den nokså plagsomme løvetannen er altså vakker når den synger i kor. Vi møtte en hel hær av samme slag, hele bakken foran det vesle unnseelige huset var full, og jeg må bare si at jeg nesten snappet etter pusten.
Det er ikke bare enga som gløder og skinner...
Jeg må ta dere med på en tur inn hit med flere bilder og detaljer. Det er så fint her! Og som sagt, hentet Thomas og jeg masse inspirasjon til vårt eget prosjekt. Vårt plass ligger også i ei li og vi kan godt ha nytte av noen av de gode løsningene menneskene som bodde her utførte.
Jeg må bare be deg se litt ekstra godt på dette siste motivet. Jeg syns det er så vakkert. Vi er på vei inn på et tun, enga blomstrer tett inntil stien, stablete steinmurer er bygget opp i terrenget, mai-bjørka henger grønn og frisk mot de brunsvidde tømmerveggene. Dette er nasjonalromantikk på sitt beste! I alle fall i mine øyne ;O)