For den som tror jeg har sunket i jorden, vil dette innlegget bli oppklarende. Det har vært jul. En deilig jul. Med dager pakket inn i familieselskaper, gode og mektige middager, og masse avslapping. Det har vært utrolig godt å stenge av kontakten med den store verden, og bare krype inn og være til i sitt egentlige liv. Og før vi inntok avslappings-sonen totalt, stod vi ekstra på oppe på gården. Og det er dette jeg har lyst å vise dere. At det fortsatt går fremover i huset. At vi snektret og malte oss inn mot juledagene.
Så la oss stige inn...
- i kjøkkenet
Det å fange den fargen man ønsker kan være en aldri så liten utfordring. Det finnes så mange nyanser å velge i. De små lappene på et fargekart har vanskelig for å vise hvordan det egentlig vil bli på en stor overflate, i lyset fra et vindu og mot de andre fargene i rommet. Man må rett og slett ofte prøve seg litt frem. Hvis man ikke har skikkelig flaks første gang. Vi maler i tillegg med linoljemaling, og har ikke de samme mulighetene til å be om en fargekode hos en forhandler i nærmiljøet. Vi må blande selv. Men så er det nettopp det som gjør det så spennende! Da får vi plutselig helt nye farger. Farger som ikke har navn eller nummer. Mangler du litt "kulde" eller "varme" i fargen, blir det noen dråper sort eller rødt til. Jeg må konsentrere meg skikkelig når jeg står og rører, og har Ittens fargesirkel tett oppe i hukommelsen. Godt vi hadde litt fargelære på skolen. Det er ikke like komplisert hele veien. Fargen jeg nå maler med, er kun blandet ut med hvitt i flere omganger for å få den rette nyansen.
Det er i kjøkkenet vi holder på om dagen. Og det blir i blåskjær denne gangen også. Men fargen er ikke ren blå. Noen ganger skinner det i grått, andre ganger i en anelse grønt. Det blir så fint å få opp kjøkkeninnredningen og interiøret i dette rommet. Det er i grunn først da jeg virkelig merker om jeg vil trives med denne fargen. Men det skal sies at det ser veldig bra ut så langt! (Ps! Lyset i disse bildene viser en større farge-forskjell enn det egentlig er.)
Siden det er færre originale bygningselementer i dette huset enn vi kunne ønsket oss, tar vi i alle fall vare på så mye som mulig av det som er. Et eksempel er det gamle og gulmalte taket i kjøkkenet. Her har vi kun dratt ut en haug med spiker. Taket skal ikke pusses og males, men få fortelle sin historie med spor etter ledning og lampe i taket. Jeg må bare blande til en lignende farge for å male helt i ytterkantene som dere ser. Over døren der. Så er jeg litt i tenkeboksen på hva vi gjør med de brede og foreløpig umalte listene som går rundt i hele rommet. Blir de hvite som bærebjelkene? Maler vi de også gule slik det har vært en gang? Eller går vi for en helt annet nyanse? Ja, den som følger med, får jammen se. For ikke vet jeg enda heller.
Men jeg må bestemme meg fort, for nå vil vi komme et godt stykke på vei med dette kjøkkenet vårt, og det i nær fremtid! Jeg tror dette blir et godt rom å jobbe og kose seg i. Vinduer på to vegger gir godt arbeidslys ved kjøkkenbenken, og vi kan følge med på det som måtte være av liv og røre på tunet.
Og når dette vinduet blir ferdig oppusset og rent, vil jeg nok ønske å ta en aldri så liten titt ut her i blant også ;O)
Dette blir nok en milepæl i livene våre, og vi gleder oss veldig. Vi har bikket et nytt år og verden går mot vår igjen, og vi skal jobbe hardt for å gjøre huset beboelig i månedene som kommer. Det har skjedd mye spennende de siste årene. Thomas og jeg bestemte oss for å leve sammen på livets landevei. Vi kjøpte oss et lite gårdstun. Vi fikk barn. Vi flyttet på landet. Og nå gjenstår det som faktisk er målet: Å flytte inn på den vesle gården vår. Dette har vi sett frem til lenge. Å bo i et slikt autentisk miljø. Vi har et stykke igjen, men aldri har vi vel vært så nærme som nå!