Å kunne strikke ting litt sånn på impulsiven, det liker jeg. Det går jo ikke alltid med større prosjekt som gensere og kofter, men med luer derimot, er det bare å hive seg rundt når lysten kommer. Pinner og restegarn har jeg jo nok av etter blant annet dette Kofteboken-prosjektet ;O) Og til en slik lue går det knapt et nøste. Så nå blir det luer i alle slags farger. Til venner og familie. For jeg har fått litt dilla.
Jeg startet med en til meg selv da, med garn jeg faktisk fant på Søstrene Grene - av alle ting. Jeg syns bare fargen var så nydelig. I en annen garnbutikk fant jeg en syntetisk dusk som var så fin.
3-åringen her i huset fikk denne. I garn fra Sandnes Garn, og strikket med mye tynnere pinner. Den er godt brukt allerede og har blitt vasket, i alle fall våt, flere ganger. Den syntetiske dusken her, klippet jeg av en kjøpelue han aldri brukte.
Det var så utrolig gøy å strikke fletter. Jeg får lyst å lage masse mer med dette mønsteret. På denne luen har jeg strammet inn og laget flette rett over vrangborden, på de andre har jeg ventet litt. Jeg har altså prøvd meg frem underveis. Både på antall masker og antall fletter, og hvordan jeg avslutter øverst i toppen. Nå har jeg kommet frem til en god løsning mener jeg.
Som dere skjønner har jeg ikke gått ut fra noen oppskrift. Jeg husker ikke helt hvor jeg fant eksempel på et slikt mønster heller, men kanskje jeg kan skrive ned hvordan jeg har gått frem, om flere vil strikke? Dere får gi meg et hint ;O)
Denne strikket jeg til min pappa. Fletteluer til alle altså! Hihi.
Hans pakket jeg inn i gråpapir. En liten hverdagsgave av et nøste restegarn og litt strikkekos noen kveldstimer. Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon.
Den siste ble i en skjønn grønnfarge i Mini Alpakka fra Sandnes Garn. (Farge 8543) Jeg strikket med pinne 3. Den skal snart sitte på hodet til en liten jente-1-åring. Dette syns jeg ble en koselig vårlue!