Quantcast
Channel: Livs Lyst
Viewing all 701 articles
Browse latest View live

dilla på luer av restegarn

$
0
0
Å kunne strikke ting litt sånn på impulsiven, det liker jeg. Det går jo ikke alltid med større prosjekt som gensere og kofter, men med luer derimot, er det bare å hive seg rundt når lysten kommer. Pinner og restegarn har jeg jo nok av etter blant annet dette Kofteboken-prosjektet ;O) Og til en slik lue går det knapt et nøste. Så nå blir det luer i alle slags farger. Til venner og familie. For jeg har fått litt dilla. 

Jeg startet med en til meg selv da, med garn jeg faktisk fant på Søstrene Grene - av alle ting. Jeg syns bare fargen var så nydelig. I en annen garnbutikk fant jeg en syntetisk dusk som var så fin. 

3-åringen her i huset fikk denne. I garn fra Sandnes Garn, og strikket med mye tynnere pinner. Den er godt brukt allerede og har blitt vasket, i alle fall våt, flere ganger. Den syntetiske dusken her, klippet jeg av en kjøpelue han aldri brukte. 

Det var så utrolig gøy å strikke fletter. Jeg får lyst å lage masse mer med dette mønsteret. På denne luen har jeg strammet inn og laget flette rett over vrangborden, på de andre har jeg ventet litt. Jeg har altså prøvd meg frem underveis. Både på antall masker og antall fletter, og hvordan jeg avslutter øverst i toppen. Nå har jeg kommet frem til en god løsning mener jeg. 

Som dere skjønner har jeg ikke gått ut fra noen oppskrift. Jeg husker ikke helt hvor jeg fant eksempel på et slikt mønster heller, men kanskje jeg kan skrive ned hvordan jeg har gått frem, om flere vil strikke? Dere får gi meg et hint ;O)

Denne strikket jeg til min pappa. Fletteluer til alle altså! Hihi. 

Hans pakket jeg inn i gråpapir. En liten hverdagsgave av et nøste restegarn og litt strikkekos noen kveldstimer. Det kaller jeg en vinn-vinn-situasjon. 

Den siste ble i en skjønn grønnfarge i Mini Alpakka fra Sandnes Garn. (Farge 8543) Jeg strikket med pinne 3. Den skal snart sitte på hodet til en liten jente-1-åring. Dette syns jeg ble en koselig vårlue!

vil du ha kjærlighet på pinner?

$
0
0
Nå kan denne boken bli din!

Min kollega og samarbeidspartner i forbindelse med Kofteboken 1 og 2, har laget en skjønn strikkebok med oppskrifter til fantastisk sjarmerende barnetøy. Dette kan srikkedesigner Lene Holme Samsøe. Både plaggene og layouten i denne boken er jordnær og behagelig. Nå har du altså sjans til å motta en slik helt gratis i posten!

For å delta, gjør du dette: 
Trykk deg inn på min Facebook-sideHER.
Legg igjen en kommentar under bildet av boken og fortell meg at du er med. 
Del innlegget. 

Eller dette:
Trykk deg inn på min instagram-konto @ livslyst og følg.
Del bildet og tagg med #vinnkjærlighetpåpinner

*Er du hverken på facebook eller instagram; send meg en mail på lifehere@hotmail.com og fortell at du vil være med. 

Jeg trekker en heldig vinner tirsdag 11. april!

***

Kjærlighet på pinner. 
- herlig ordspill!

med fremtidsbriller på

$
0
0
I know. Jeg har vist dere dette bildet før, men det fortjener en gjentagelse, og jeg har smurt det inn i mine fremtidsplaner. (I dette innlegget må dere altså bruke fremtidsbriller igjen. Se mer lenger nede.) På torsdager tar jeg av og til et tilbakeblikk (throwback thursday), og denne gangen må jeg bare nyte synet av hurdalsrosen inntil den gamle tømmerveggen igjen. For meg symboliserer dette selve essensen av å bo på et gammelt tun: 

Nytt og vakkert liv, med gamle og slitte tømmervegger som ramme. 

Denne hurdalsrosen står plassert foran den vesle stuen på Kviteseid Bygdetun. 
*Fakta Hurdalsrose er en gammel sort, den er hardfør og kan bli opptil fire meter høy. Blomstene er rosa, busken har ikke torner og blomstrer bare én gang hver sommer. Det gjelder altså å nyte anledningen! Historien forteller at det var en prestesønn fra Hurdal som en gang tok den med seg fra Tyskland. 

*Wikipedia

Vi har også plantet Hurdalsrose på gården. (Til høyre i dette bildet.) Klart vi måtte ha det, når denne sorten er av det gamle slaget ;O) Men ikke bare på grunn av det, den er jo så vill og vakker syns jeg. Spriker litt sånn i alle retninger, i forhold til Austin-rosen til venstre som vokser så tett og fint som en ball. 

Når vi kan begynne å plante hage foran huset, har jeg såå lyst å sette en Hurdalsrose foran et av vinduene, slik de har gjort det her. Det er sikkert ikke det mest praktiske, men såå vakkert da! Jeg har hatt det i planene siden jeg tok disse bildene i 2012. Vår første sommer som "gårdseiere" i Kviteseid. 

Ca slik ser det ut hos oss om dagen, men til sommeren er det meningen at sagen skal flyttes, og dette skal med tiden omgjøres fra byggeplass til hage! Det er så jeg nesten ikke tror det er sant. 

Så sett på dere fremtidsbrillene et lite øyeblikk her og se sammen med meg

- Treverket er blitt grått, vinduene er ferdig malte (farge litt uvisst enda), hvitmalt bislag (inngangsparti) på plass, plen og stein foran huset, hagemøbler foran kjøkkenvinduet til venstre og en høyreist hurdalsrose foran veslestua til høyre. 

Greit, vi er sikkert noen skikkelig romantiakararar, men fytti så koselig det kommer til å bli!

om noen spør...

$
0
0
Dette er en av de første påskene på gården. Ikke snø da heller. Vi som i starten trodde at Kviteseid lå hvit på denne tiden, måtte tro om igjen da vi kunne plukke blåveis og hvitveis i lia. Så selv om dette kan se ut som en skikkelig fjellgård, ligger det ikke så høyt, men vestvendt og i solhellingen, og da blir det tidlig vår. Noe jeg gleder meg masse over! Denne tiden kan jo ikke beskrives i ord. Under den brune bakken ligger alt det grønne og frodige på lur. 

Dette bildet...
Likheten: Bildet beskriver godt hvordan det ser ut oppe i bakkene hos oss nå også. Hvitveisen titter frem og det er knopper i alle trær. Det har vært knallvær, men vi må fortsatt ha på varme klær på grunn av nordavinden. Og så er det påskeferie. 
Forskjellen: Den gang bodde vi i campingvogn med hjemmesnekret spikertelt. Den vogna har vært en god arbeidsbrakke/hytte for oss. Og med stor platting og god utsikt da gitt! Da var utsiktene til innflytting så langt borte, at jeg syns det var ren utopi. Til tider glemte jeg at det lå et hus dere nede som faktisk kunne bli et hjem. Jeg visste det var så langt frem. Ikke skjønner jeg helt hvor jeg fikk tålmodigheten fra. Kanskje var det fordi det var en god blanding av skrekk og fryd. Flytte fra det som var kjent og kjært i byen, til noe helt nytt i ei bygd. Og så til de grader et oppussingsprosjekt...

Her kommer som følger et lite rush med instagrambilder fra min konto @livslyst 



Det i er i alle fall i dag så utrolig godt å vite at vi nærmer oss så ferdig med istandsettingen av huset, at vi snart kan flytte inn. Det er ikke lenger utopi. Jeg begynner å se for meg hvor de forskjellige tingene skal plasseres i det som skal bli vårt nye hjem. Skapet der... Hylla der... Bildet der... 
Ah! Denne påsken skal vi ikke bruke tid i en campingvogn. Vi skal kose oss på tunet. Plante, planlegge, spise, ha besøk, skravle og le. Og så skal vi jobbe litt. Sånn innimellom så vi kommer enda et skritt nærmere. Og om noen spør hva vi skal i påsken, skal jeg svare det jeg gleder meg aller mest til: Å sitte ved vindusposten på kjøkkenet, i midlertidige hagemøbler, med levende lys om kvelden. Da er det duket for gode samtaler kan jeg love. Da får vi en liten smakebit av hvordan det snart skal bli, og det føles... utrolig godt!

MED DETTE VIL JEG ØNSKE DERE EN 
FREDFULL OG GOD PÅSKEHØYTID!
Da tar jeg nemlig en liten og god ferie, så knottes vi mer rett over. Jeg gleder meg til å ta dere med videre på vår reise mot et skikkelig og anstendig liv på landet ;O)

hva skjer?

$
0
0
Jo, det skal jeg snart fortelle dere. Koftene fra Kofteboken 1 og 2 skal igjen ut på nye eventyr, og arrangementet jeg sikter til i denne omgang går av stabelen lørdag 20. mai. Det blir supergøy og det skjer på Dyrsku´plassen i Seljord! Jeg skal snart fortelle mer, for dette er nemlig noe du også kan være med på. Ja, jeg håper at du kommer jeg! 

Jeg kan si så mye at dette handler om å vise hvordan tradisjonen kan brukes på en trendy måte i en ny tid, og i morgen fyller jeg bilen med noen skikkelig bra studenter som jeg skal samarbeide med om dette prosjektet. Vi skal plukke ut noe som passer superfint til koftene. Jeg lover å ta bilder, slik at dere får se. Og jeg skal snart fortelle dere alt sammen. Informasjonen er bare inne til dobbeltsjekk ;O) Dette blir så spennende!

Ja, dette ble rett på etter påskeferien dette. Jeg får fortelle litt om den også, litt senere. Nå ville jeg så gjerne rope dette ut! 

det blir moteshow!

$
0
0
Etter endt dag i Fretex Skien sine nye og fantastiske lokaler!
I forrige innlegg fortalte jeg dere om et arrangement på Dyrsku´plassen i Seljord den 20. mai som jeg skal være med på. Jeg har ikke fortalt dere alle detaljene enda, men de er rett rundt hjørnet, og her kommer i alle fall litt til! Samt litt behind-the-scenes fra prosessen ;O)

Vi skal ha et stort
Lørdag 20. mai klokka 12.00 på Dyrsku´plassen i Seljord - mer informasjon kommer altså snart!

På dette showet vil du få se koftene fra Kofteboken 1&2, sammen med gjenbruksklær. For igjen har jeg hatt glede av å samarbeide med Fretex. Og ikke bare det, jeg jobber også tett med et aldri så ungt og fresht crew med studenter fra Kvitsund Gymnas. 

La meg presentere dem! Fra høyre: Sara, Tina-Charlotte, Ingrid og Marthe.

I går brukte vi hele dagen sammen i Fretex Skien sine nye og utrolig fine lokaler på Kjørbekk. Vi fikk plukke fra øverst hylle og satte sammen fargerike og fine gjenbruksklær til koftene vi gjerne vil vise dere 20. mai. 

Dette er bare et lite knippe av de koftene vi skal vise. 
Målet er å vise hvordan man kan bruke det tradisjonelle inn i en ny tid. Mer enn noen gang er gjenbruksklær aktuelt, og koftene har fått et oppsving vi aldri har sett maken til på mange, mange år. Derfor syns vi dette er en perfekt kombinasjon! I dette rommes både miljø, mote og tradisjon. 

Litt inspirasjons-innhenting mellom øktene. 

Til slutt et mobilbilde tatt av Fretex Skien-sjefen selv. Jeg gleder meg til videre arbeid med denne fine gjengen, og ikke minst til å avslutte det hele med et skikkelig moteshow i mai. 

Lørdag 20. mai altså. Det gjelder å holde av datoen ;O)

urbant på landet

$
0
0
I dag starter jeg like godt med et sorthvitt-bilde tatt med mobil. Jeg har nemlig tenkt å ta dere med backstage på en jobb jeg gjorde for en liten stund siden. Men først litt forgrunnskunnskap:

*Sorthvitt-bildene er tatt av Martha Irene på Elizabeth Mote
(Jeg gjør oppmerksom på at du kan trykke på bildene for å se dem i riktig kvalitet.)

Midt i Kviteseidbyen ligger et stort og fantastisk fint bygg. Rosa av alle ting! Det ble satt opp etter en bybrann, og ble bygget i jugendstil som var tidstypisk for perioden. Gjennom store deler av denne gaten, kan man se vakre trehus i jugenstil. Som feks. huset til høyre som i dag inneholder en utrolig koselig kafé. Kafe Hvidesøe. Men tilbake til jobben! For nå rodde jeg meg visst litt utpå her, siden det er så mye jeg kunne fortalt om denne koselige byen vi har kommet til. I det rosa bygget finner du nemlig en klesbutikk. Elizabeth Mote. Og jentene bak denne disken har så mange bra tanker, kjempe fine lokaler og supert utvalg!  

Jeg tenkte, da vi kom hit, at veldig mye ville bli annerledes. Å forflytte seg fra en by til ei bygd, måtte jo by på mange forandringer. Joda, vi lever i helt andre omgivelser nå, mer naturlige (ikke så mange lyskryss og fabrikker ;O) og har truffet så utrolig mange nye og gode mennesker. Men vi handler fortsatt på Kiwi, drikker deilig latté på kafé og blir fristet av nyheter og gode tilbud i klesbutikkene. Det har faktisk slått meg mange ganger i det siste at jeg lever jo akkurat som før! Så kommer dette andre i tillegg: Å ha et lite småbruk, dyrke sine egen mat, ha dyr på tunet og samtidig kunne leve et roligere liv. (Akkurat det siste har ikke vi kommet i gang med helt enda ;O). Jeg ser frem til å lære og prøve ut mange nye ting. Det skal bli så spennende og gøy! Kanskje er jeg litt innhabil, men dette bygdelivet passer meg så utmerket.

Tilbake til oppdraget. (For det å flytte på landet, har også ført til spennende og nye jobber for meg.) Elizabeth Mote - det var for dem jeg skulle gjøre en jobb. De har just åpnet en nettbutikk, og jeg var med å få i gang dette med bilder. Vi satte av en dag i klart og tidlig vårvær. Jentene i butikken hadde sine kontakter, skaffet modell og medhjelper, stod klar med en rekke fine antrekk og jeg var altså klar med kamera. 

Modell: Heidi Sjerve // Instagram: @heidisjerve
*Hun driver Kiwi-butikken i Kviteseid. Du har kanskje sett henne før? I matkjedens kampanje om pris, er hun på plakater over det ganske land. Se HER.

Styling og lys: Rodger Halston  // Instagram: @rodgerhalston
*Han jobber som skuespiller og modell i USA.


Det ble noen morsomme og konsentrerte timer i Kviteseidbyen. Her er det nok av vakre og naturlige bakgrunner for fotografering, og det var gøy å jobbe i et team som dette. Rodger passet blant annet på at ingen merkelapper syntes og at klærne hang fint på Heidi til en hver tid. Engelsken fikk jeg også øvd på. For hele dagen gikk vi rundt og pratet engelsk der nede i Kviteseidgatene. 

Det urbane møter det landlige. 
Det norske møter det internasjonale. 

Heidi på Kafé Hvidesøe
Så - visst kan man leve urbant på landet. 
Man er bare en kjøretur unna de store byene, og med noen tastetrykk ligger hele verden åpen. Så kan man samtidig nyte naturen, glede seg over alle smil og småsamtaler man har i løpet av en dag, trykke seg inn i en nettbutikk, få litt jord under neglene eller bestille en rykende god kaffe. Det kommer vel an på hva du gjør det til, men alle muligheter ligger der, slik jeg opplever det. 

Dette ble rett og slett en aldri så liten Kviteseid-reklame. Ingen annonsører er innblandet, men jeg ville så gjerne fortelle om en litt uvanlig dag på jobben. Så ble det litt ekstra fordi det er så mye bra her som vi gjerne vil dele med deg. - Om du stikker innom, har feriested eller familie her eller om du som jeg, har hatt lyst å flytte hit. Himmel og hav! Tenk så gøy det kunne bli ;O)

Nettbutikken til jentene i det rosa huset: elizabethmote.no



Da hiver jeg på denne også: Kva skjer i Kviteseid
En facebookside som nylig er startet opp. Det kommer altså mer. Masse mer.

men jeg blir jo fristet til å bare la det stå her

$
0
0
Vi har bestemt oss for å ha badekar på gården. Ikke dusj. Badet vårt blir ikke veldig lite, men ikke stort nok til begge deler. Med barn i huset passer det jo godt med badekar, og jeg ser for meg at det kanskje blir mer dagligdags for oss også å legge oss ned i et varmt og godt bad etter mange timer ute. Her oppe bruker vi jo mer tid ute, uansett vær. 

Så valget falt altså på et badekar. Og ikke et hvilket som helst et. Vi fant et på Finn vi. I akkurat passe størrelse og med en form som passer badet vårt godt. Vi må jo ha litt gammelt preg på dette rommet også. Selv om vi føler vi står nokså fritt der, for det har aldri vært noe bad i dette huset. Med de valgene vi nå har tatt, mener vi det vil harmonere med resten. Jeg gleder meg til å vise dere det sånn skikkelig!

Siden badekaret er gammelt, ville vi gjøre det som måtte til for å få det helt rent på innsiden. Vi har derfor kjørt det inn til Oslo og fått det "emaljert" på nytt. Her om dagen hentet vi det, og nå står jobben med å behandle det på utsiden. Burde gjort det i motsatt rekkefølge, men av diverse grunner ble det ikke slik.

I hele går stod Thomas og pusset og sandblåste utsiden. All rust skal bort, for vi skal nemlig male det og vil ikke at rusten skal trekke igjennom. Hvilken farge det skal få? Det har jeg jo lyst å fortelle deg nå med en gang, men det blir jo mer moro om du samtidig kan se bilder. Men du må gjerne komme med forslag. Kanskje kommer du på en bra kombinasjon jeg ikke har tenkt på?

Badet der oppe i andre etasje er faktisk helt ferdig nå! Det er jo nesten ikke til å tro. I går malte jeg siste strøk i taket, og nå venter vi bare på rørlegger og elektriker slik at vi kan slå på kranene. Det skal bli en sann fryd å legge seg ned i dette badekaret for første gang, men jeg må jo si jeg blir fristet til å bare la det stå her. Det hadde i alle fall blitt bad med utsikt! Kanskje vi en gang der inne i fremtiden må skaffe oss et gammelt badekar til, sette det utpå en pynt her oppe i bakkene, fyre med ved under og sette oss i for å se nattehimmelen klar og fin en kald vintersnatt? Ja, det er deilig å drømme. I mens tar jeg gjerne til takke med utsikt til skogen gjennom vablete glassruter også!

har du lagt merke til hvor vakker den er?

$
0
0
Det er ikke så lenge til rogna blomstrer. Har du lagt merke til hvor vakker den er? I den stille viken står det et slikt tre like inntil den gamle løa. 

*Du kan lese og se mer herfra ved å trykke deg inn på BEAUTIFUL PLACES og DEN STILLE VIKEN oppe i menylinjen. 

Se! Ofte går denne blomstringen oss forbi i stillhet. Rogna er liksom rød den. Når bæra kommer, da legger vi merke til den. Men rundt mai måned setter den i gang med sine vakre hvite blomster og det kan vi jo benytte oss av!

I det nyeste av Lev Landlig (utgave 3/2017) har jeg med en liten sak med inspirasjon på hvordan du kan lage en vakker krans av blomstene og bladene fra rogna. 

Så deilig tid vi går i møte nå! Det gjelder å benytte seg av naturmaterialene som blir servert oss på rekke og rad. På den måten nyter vi mer av alt det vakre, om det kun varer en stakket stund. Så er det kankskje verdt tiden det tar å lage en krans, sette inn en spiker og glede seg over synet av den vakre kransen så lenge den henger der fin og frisk? Jeg syns helt klart det! Og så tar jeg bilder, som jeg kan kose meg med utover vinteren eller dele med deg her på bloggen.

# lev landlig # natur # liv sandvik jakobsen # gjør det selv # reportasjer #

moteshow og verdensrekord!

$
0
0
Trykk på bildet for å få det skarpere!
Dette er en av sakene jeg jobber med for tiden. Vi bygger opp et moteshow! 19 - 20. mai er det Vårmarknad på Dyrsku´plassen i Seljord. Markedsplassen fylles opp med flere hundre forhandlere og selgere av bruktting av mange slag. I den hvitmalte og fine hall B, like ved (!) vil vi befinne oss sammen med flere andre spennende aktører. Blant annet: 

*Her kan du sette deg ned i den koselige sofakroken til Husflidslaget.
*Du kan kjøpe kaffe og noe å bite i.
*Bla i de fine strikkebøkene til Tone Loeng og se alle koftene hun har med.
*Jeg skal også ha stand og vil selge og signere Kofteboken 1 og 2. Kom gjerne for å slå av en prat med meg!
*Du kan kjøpe garn av Telespinn.
*Eller Andean Wool. En spennende ny produsent!
*En keramiker vil være til stede og vise hvordan hun bruker gjenbrukstekstiler i sitt arbeid med leiren.
*Ikke minst skal selveste KOFTEGRUPPA tur. Det blir stand med storskjerm og "livesending" direkte fra Facebook-gruppa, og tre av administratorene kommer. Vi vil gjerne møte deg om du er medlem, eller kanskje du har lyst å bli det? Ta på deg koften din og kom og prat med oss. Det hadde vært så koselig!

Åpingstider: 
Fredag 12.00-20.00
Lørdag 09.00-17.00


*Moteshowet begynner klokka 12.00 på lørdag. Sammen med studenter fra Kvitsund Gymnas vil Fretex og jeg/KOFTEBOKEN vise dere hvor trendy og fint det kan være å sette tradisjonen inn i en ny tid!


*Rett etter showet prøver vi å slå den uoffisielle kofte-rekorden på noe over 200. Hvor mange koftekledde mennesker klarer vi å samle på et bilde?? Setter vi verdensrekord? Media kommer og dekker saken. Det hadde vært så moro om du også kom!

Koftefesten 2017

$
0
0
I dag befinner jeg meg ute på veien igjen. Ikke på sykkel riktignok, for jeg skal helt til Drammen. Der går Koftefesten 2017 av stabelen. Det finnes alltid en unnskyldning for en fest ;O) Hihi, men det skulle bare mangle. Vi er over 94.000 medlemmer på Koftegruppa på Facebook, "hele landet" går igjen med kofter. Både unge og gamle. Både tradisjonelt eller mer trendy. Kofter er for alle, og jeg skal altså få åpne hele arrangementet med foredraget mitt "Den store koftejakten". Bilen er pakket med koftene fra Kofteboken 1&2 og masse bøker. Jeg er klar til å møte over 200 kofte-interesserte mennesker, andre designere og selgere. Det skal bli en riktig så hyggelig kveld!

Dere andre som ikke dukker opp der, ønsker jeg en fin-fin start på helgen!

*Om du vil sjekke ut hvilke andre steder jeg skal med foredraget, trykker du deg inn HER



# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # 

lag ditt eget tørkestativ

$
0
0
Tiden for ute-klestørk er rett rundt hjørnet. Hvis du ikke har tyvstartet sesongen da ;O) Har du lyst på et skikkelig koselig og nostalgisk tørkestativ, kan du bygge et slik som Thomas og jeg gjorde. Du finner vår oppskrift og veiledning HER

dette har frustrert meg

$
0
0
 Endelig! Dette har nemlig frustrert meg veldig.


Jeg jobber bestandig med å få så skarpe og gode bilder som jeg er i stand til. Både når jeg er på jobb som frilans journalist og fotograf, men også privat og ikke minst til bloggen. Men lenge har jeg frustrert meg over at bildene for det første er alt for små. Jeg vil gjerne ha større bilder her på LivsLyst. Jeg har forstørret dem litt i blogspot-systemet, men kvaliteteten har ikke fulgt med, og bildene har fått et kjedelig og uskarpt slør. Men i dag har jeg endelig hatt tid til å lete litt rundt etter bedre løsninger, og jammen fant jeg noen. Jeg har i alle fall funnet ut hvordan jeg kan gjøre bildene større, og jeg syns også bildene ble litt skarpere. Kunne kanskje tenkt meg at de hadde blitt like syl som de er i utgangspunktet, men jeg får heller jobbe videre med den saken. Det ble bra nok i alle fall! Så varmt velkommen til en ny utgave av LivsLyst!

Noen forandringer til har det blitt. Jeg legger tekst og bilder til venstre marg istedet for å midtstille. Du vil se forskjellen om du ruller deg ned i eldre innlegg her. Jeg kommer ikke til å bruke tid på å gjøre om dem, men bloggen får heller vise progresjonen og utviklingen på denne måten. En blogg er jo nettopp det. Å følge en over lenger tid. Og da skjer det naturlig nok endringer underveis.

Om dere har lagt merke til det, har jeg begynt å blogge oftere (!) Det har vært flere ting som har gjort det vanskelig å få til. Det har vært noen utrolig hektiske perioder med Koftebøkene, vi har flyttet, jeg har ikke hatt tid til å utvikle bloggen slik jeg har lyst, og dermed mistet jeg litt piffen også. Det har derfor blitt til at innleggene kom litt sjeldnere. Men nå har jeg masse på hjertet, og jeg håper du har lyst å følge med meg videre på livets reise. Jeg håper det skal skje masse spennende her fremover, som du finner interessant, godt, spennende eller kanskje koselig!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil #

hva ønsker du?

$
0
0
Hva ønsker du?
Hva vil du egentlig lese når du tar deg en tur inn hit på bloggen?

Nå som det har blitt fine store bilder her på bloggen, dukker spørsmålet opp hva du egentlig har lyst å lese om når du tar deg en tur inn hit. Jeg tenker jo inne i mitt hodet hva som er aktuelt, men kanskje du går og ønsker deg noe annet? Det vil fortsatt gå i landlig livsstil, men innen dette begrepet beveger det seg jo mye. På mine etterhvert mange turer rundt i landet (med foredraget "Den store kofetjakten"), møter jeg ofte på folk som følger vår reise, og som kanskje også har gjort det lenge. I 90 % av tilfellene sier de da, uten at jeg har spurt; "det er så moro å følge gårdsprosjektet". Så om jeg slikker på fingeren og stikker den i været, vil jeg tro at det er et av de temaene som er aktuelle. Jeg kan i alle fall tenke meg at det må være litt artig å se hvordan det nå til slutt blir. Særlig for dem som har fulgt med helt siden vi startet vår gårdsjakt. Det har vært en lang prosess og det må ha gått med en del tuber tålmodighet. Så jeg syns jo nesten at jeg skylder dere den ;O) Og gårdsgreier skal det bli. Det er jo nå det starter tenker jeg!

Men la meg veldig gjerne høre hva du tenker! 
Legg inn kommentar under dette innlegget, send meg en mail (lifehere@hotmail.com), skriv på Facebook-siden min eller stikk innom Instagram (@livslyst). Jeg skal følge med hele veien ;O)

I mens skal du få vite at rett rundt hjørnet står i alle fall dette og venter: 
*Mer fra gården. Nå kommer interiørbildene snart. Hurra!
*Vårbilder.
*En stemningsrapport fra denne koftefesten jeg var på. For hva gjør man egentlig på en koftefest?
*Oppdateringer på hva jeg har laget av reportasjer og hvor du finner dem.
*Og en ganske personlig historie jeg har lyst å fortelle deg...

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig #

hvitveis-eventyr

$
0
0


Jomfruland - et eventyr om våren!
Nå måtte jeg mimre litt over en fin tur til et spesielt sted. 

For joda, plassen er veldig spesiell om våren med sine mange hvitveis-kledde tepper, men jeg nyter jo like mye å rusle rundt og titte på de sjarmerende husa og de fine steinmurene. Det er så gøy med slike steder. Nesten litt urørt. Jeg har ikke vært på denne vakre øya så veldig mange ganger. En med gode venner da jeg var ungdom, en da jeg skulle gifte meg og var på vift med jentene, og så denne turen med kamera for Lev Landlig. Altså ikke akkurat rendt dørene ned, så jeg drar dit gjerne igjen. I fjor sommer var vi på øya som ligger like ved; Stråholmen. Har jeg egentlig vist dere bilder derfra? Det var jo hele fantastisk syns jeg. Så mye historie og så fint! Jeg må lete gjennom i arkivet her, og har jeg ikke tatt dere med, må det nesten bli en liten tur dit også. 

*Slike innlegg legger jeg under BEAUTIFUL PLACES og VÅRT LILLE LAND oppe i menylinjen. Det er så mye vakkert å se i landet vårt, og nå fikk du altså Jomfruland gjennom mine øyne. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # 

rapport fra siste kofte-oppdrag

$
0
0
Kofter i alle regnbuens farger.
I dag får dere en aldri så liten oppdatering på mitt siste kofte-oppdrag.

*Alle bildene i dette innlegget er tatt av fotograf Rune Folkedal for Drammens Tidende. 

Det har jo blitt mange artige arrangement å være med på de siste årene, om man er interessert i kofter. Alt fra utstillinger, foredrag og festivaler for å nevne noe. Noen av dem er jeg blitt invitert med på i forbindelse med at jeg forteller om "Den store koftejakten", og det var det som var tilfelle da den store Koftefesten gikk av stabelen i Drammen i forrige helg. Men hva i all verden gjør man på en koftefest? Det blir nok som andre arrangement med andre temaer. Folk med samme interesser møtes og myldrer og koser seg sammen noen dager. Her var det fokus på strikk og da i tradisjonell stil. Det var flere foredragsholdere, butikker med garn og oppskrifter hadde stander og designerne var der med sine produkter. 

På lørdag var det også stort tog gjennom Drammens gågater. Når over 200 mennesker møter opp i hjemmestrikkede kofter i alle regnbuens farger og mønstre, vekker det jo oppsikt. Det er jo litt moro, for dette er jo bare en brøkdel av de som strikker eller går med kofter i våre dager. Tenk at koftene har fått en slik renessanse!

En treffer igjen koselige kjentfolk på slike arrangement også, og praten og latteren satt løst i koftetoget.

På torget samlet alle de koftekleedde seg, og Drammens Tidende tok altså bilder. (Bilder som vi har fått lov å dele i etterkant.) Vi måtte stille oss med ryggen til også, for koftene er jo like flotte bak som foran.

Jepp, da var det en liten rapport fra dette kofte-oppdraget.
Da ruller vi videre. Nå skal jeg snart fortelle dere hva slags farge vi valgte på badekaret ;O)

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # 

livet ved en vårbekk

$
0
0
Livet ved en vårbekk.
Her er det godt for både liten og stor, og i dag er det ekstra behagelig i dette nydelig vårværet.

I dag koser vi oss på gården altså. Vi er her så mye som mulig nå, det er jo rett før vi kan begynne å flytte tingene våre inn i huset. Da høres det sikkert ut som nesten alt er helt klart, men saken er en ganske annen. Det kommer til å være en del som gjenstår, men det begynner å bli sååå ferdig at vi faktisk skal klare å bo her. For nå kan vi bare ikke vente lenger som du vet! Men tilbake til denne dagen lørdagen i vårsol. Jeg har kost meg med denne knerten nede ved bekken vår.

Vi er så utrolig glad i dette levende vannet som rammer inn eiendommen vår på hver side. 

Lyden av vann.
Om våren hører vi bekken godt, da renner den "stor" gjennom terrenget av steiner og hvitveis. Senere på sommeren senker roen og farten seg, og vi kan høre den berømte knappnåla falle på tunet. Da er det helt stille... og godt. 

Tørsteslukker.
Tenk å ha sine egen kilde av levende vann!

Lekeplass.
Vann og barn og steiner som spruter i vannet. Jeg trenger kanskje ikke si mer. 

Akkurat nå er jeg nede i leiehuset for å smelle sammen dagens middag. Enda en stund med att-og-frem-tilværelse altså, men ikke lenge kan jeg fortelle deg! For mens Lille løper her nede ved bekken, jobbes det på spreng oppe i huset. I dag er elektrikerne her, og snart blir både matlaging og oppvarming enklere. For å si det slik: Så fort vi har fått inn vann i huset, og all strøm er på plass:

DA FLYTTER VI INN!!!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # 

tre avleggere satt i jord

$
0
0
Jeg ville så gjerne ha det gamle slaget.
Det er ekstra gøy om man får tak i avleggere fra gamle planter, og nå er hele tre rabarbra-planter satt i jord!

En av de tingene jeg ønsker i år, er å få satt mer i jord nede i kjøkkenhagen. Siden bakkehellingen er ganske skrå her, har jeg rett og slett begynte å bygge opp kasser til plantene og planere ut gå- og ståplasser. Om jeg ikke direkte har vatret grunn under beina, blir det mye mer behagelig å gå her nå. Dessuten renner ikke vannet av og ned på jordet før tørste røtter rekker å suge til seg. I helga hadde jeg god hjelp av en denne jobbegutten.

Det stod ikke mye igjen da vi kom til gards. Det meste var overtatt av ugress, tatt bort eller spist av sultne klovdyr i nattens mulm og mørke. Som på mange andre bruk, har det vært livsnødvendige planter og trær her også, men det var altså den gang. Heldigvis står det igjen litt, og det setter vi ekstra pris på. Som for eksempel en stor og fin rabarbra. Den har vi høstet fra og det har blant annet blitt god saft. Men i fjor var den så tuslete. Kun noen små blader... I år... Jeg har ikke sett snurten til den - for å si det slik...

Derfor har det bare vært en ting å gjøre: Skaffe seg nye! Men så er det dette med de gamle slagene. Ikke bestandig like lett å få tak i det i butikkene. Derfor er jeg nå så glad, for jeg har fått tak i "brukte"! Og ikke bare èn plante, men hele tre små. Så får vi se om de har tålt flyttingen. Det var kraftige røtter under jorden, og noen av dem har nok blitt brutt av.

Møkkakjelleren er full av god gjødsel, så vi får håpe dette spadetaket gjør susen. Rabarbra-spirene er altså satt i god jord, har fått mye vann og nå håper jeg på en skikkelig innhøsting. Jeg kan informere om at det ser bra ut så langt!

Tips!
I det snøen smelter, legg over en god kladas med naturgjødsel der rabarbraen står. Sammen med snøen, renner næringen ned i den som skal vokse å bli stor.

Rabarbraen bør høstes før St.Hans.

Rabarbra er godt til paier, kaker, mauling ;O) og ikke minst saft, som er min favoritt!

hvordan skape et nostalgisk kjøkken?

$
0
0
Hvordan skape et nostalgisk kjøkken?
Det finnes flere svar på det, men her får dere i alle fall se hvordan vi har gjort det i forhold til kjøkkeninnredningen. 

Ps! Nederst i innlegget ser dere (nesten) ferdig resultat!

*Innredning på kun én vegg. Vi valgte å legge innredningen til kun én vegg. Med en innredning som hadde gått over to vegger, hadde vi jo fått større oppbevaringsplass, men da hadde vi også fått en vinkel som ikke var så vanlig om man ser tilbake i tid. Vi har dessuten også tatt utgangspunkt i slik det så ut her i huset tidligere, og da var kjøkkenbenken under dette vinduet. Dessuten ville jeg ha plass til et lite bord under det andre vinduet slik at vi kan nyte husets fineste utsikt til gode kaffekopper!

*Innebygget kjøleskap. Kjøleskapet kan være en utfordring i et nostalgisk kjøkken. Vi ser jo på det som et nødvendig gode. Under oppussingsperioden har vi hatt maten i en liten kjeller under dette gulvet, men jeg må bare si at det var helt nydelig å få satt inn kjøleskap i god høyde og med lys! Så mye enklere enn å hente maten i noen poser under gulvet. Det finnes jo flere kjøleskap i retrostil, og det kan absolutt være fint å ha det fremme, men det kommer an på hvilken tidsperiode og stil man ønsker. Vi ønsket å ha et "usynlig" kjøleskap, og har derfor bygget det inn i et "høyskap". Det har fått to dører, slik at vi kan åpne fryser og kjøl hver for seg. Slik syns vi at vi oppnår det uttrykket vi ønsker; et kjøkken uten tilsynelatende kjøleskap, slik det en gang var her på gården. 

 *Alt må flukte. Egentlig har denne innredningen mye til felles med de moderne modulene man får kjøpt i dag. De er ofte stilreine, går i ett med sine omgivelser og har glatte flater. Så er det samtidig milevis i forskjell. Her flukter alt. Både skuffer og skap er felt inn i selve skråget, men jeg kan love at her er det ingen skuffer som sklir sakte inn av seg selv. Her må man bruke litt av dagens rasjon med energi for å åpne, og lukke skuffene. Vi får se på det som en del av treningsprogrammet. Du vet, alle bekker små...

 *Vi gikk for porselen igjen. Vasken kan også være vanskelig. Ser man seg langt nok tilbake i tid, var det ikke nedfelte vasker i et gårdskjøkken. Men vi ønsker å gjøre det nostalgisk med dagens løsninger, og har rett og slett kjøpt samme vask som vi hadde i byhuset. Jeg må jo le litt av det, men vi likte den så godt. Den har kun et kammer, er passe dyp og den ser nostalgisk ut. Den er dessuten enkel i fasongen og stikker ikke ut i "fasaden" på innredningen. Vi ville ha en vask som ikke tok alt for mye plass, og denne er altså god som gull. 

 *Samme farge som veggene. Så gikk vi for denne løsningen igjen også. Innredningen ble malt i samme farge som veggene. Jeg gikk en stund og tenkte på at det kunne være fint med oker-farget innredning, men siden innredningen er plassbygget, syns vi dette ble best. Hadde vi hatt en enkeltstående innredning som ikke stod fast i veggene, ville jeg helt klart hatt en annen farge. Da ville kjøkkenbenken blitt mer som et møbel. Men vi er fornøyd nå! Innredningen flyter i ett med rommet og gjør det dermed større.

Vinduet måtte tas ut i en periode her, for å settes inn igjen, i vater. I akkurat dette øyeblikket kan jeg forstå husmødrene på 60-tallet som satte inn store flater med glass. Det ble helt klart lysere her inne, og utsikten krøp jo nesten inn i rommet! Men jeg kom raskt til meg selv altså. Nå er det gamle vinduet på plass, og vi har mer enn nok av lys. Og i tillegg kan vi se verden utenfor gjennom ruglete og gamle vindusglass!

*Nesten ferdig resultat! Jeg blir litt glad av å se dette. Det er fortsatt en del som gjenstår, men det begynner da å ligne et kjøkken, syns du ikke? Vi mangler fortsatt kran, listen nederst på innredningen, belysning, magneter i dørene, oppvaskmaskinen... for å nevne noe, men vi er i siget nå. Det blir ikke overskap her inne, men kanskje lager vi noen hyller til de glassene og tallerknene som oftest er i bruk. Så må vi bo oss til, og det kan ta litt tid. Alt må finne sin plass. Og ikke bare sin plass, vi må finne de beste løsningene for å utnytte rommet maksimalt uten at det blir rotete. Det blir neste utfordring!

*Det er ikke godt å bli klok på fargen i dette rommet. Den skinner mest i blått, men har en del grått i seg. Jeg ser på bildene at den viser for mange versjoner, og det er mer teknikken sin feil enn pigmentene. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior #

manuell småbruker-inspirasjon

$
0
0
 Av og til er det så godt og koselig å dra av sted for å søke litt inspirasjon. Eller så kan man jo også se på det som en hyggelig søndagstur. Vi dro i alle fall av sted mot ei vakker bygd i Telemark her om dagen, med sol i nakken, for å besøke en familie som bruker de manuelle redskapene i sitt jordbruk og kulturlandskap. Veien opp til gården der familien Høstberger bor, er svingete og bratt. Ja, den kan minne om "slalombakken" opp til oss, men landskapet er annerledes. Her er det åpent, stabla steingjerder, nedbeita områder med uteløer, lauvingstrær og åkrer. Virkelig et forbilde på det som er vakkert, og slik vi også ønsker det i vår vesle grend. 

 Denne dagen var det ploging av jordet som stod på planen. Og her trenger jo mennesket hjelp. Høstberger bruker to fjordinger, og det er gøy å se hvor mye krefter det er i disse dyrene. Vi burde jo hatt hest vi også, oppe i bakkene hos oss, men vi har ingen umiddelbare planer om det. Vi får overlate det til de som er vandt med hester. Så får vi se om vi en gang skal lære det vi også. Enn så lenge må vi bruke motordrevne saker, for en liten åker det vil jeg ha i år! Nå må bare varmen komme i alle fall litt, så vi kan sette noen poteter i det minste.

 Tospann med hestekrefter. 

Etter timer ute i det bratte terrenget, noe som jo er en av grunnene til at familien bruker hest, var det lunchtid. Hva vi spiste vil jeg rett og slett vise dere i neste innlegg. Så gøy med hjemmelaget mat. Altså sånn der man er med i hele prosessen fra dyr på beite, til slakt, til pølsene henger i røykstua og til slutt havner på brødskiva. Det er litt av en prosess. En prosess jeg kjenner jeg gjerne skal lære mer om. 

Les om da vi var med familien Høstberger i slåttenHER.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk #
Viewing all 701 articles
Browse latest View live