lilla-dilla??

Jeg er egentlig ikke så glad i lilla jeg. Man har jo sine favorittfarger, eller nyanser man kler. Jeg går sjelden eller aldri i klær med lilla detaljer. Ikke mye i lilla å skimte i interiøret heller. Av en eller annen ukjent grunn for meg, passer den liksom ikke helt inn i livet mitt. Merkelig dette med farger... Men, det finnes et helt spesielt unntak. Og det er når jeg finner denne fargen i naturen. Da blir den helt nydelig syns jeg, og helt på sin plass i mitt univers. Jeg elsker å leke med nyansene av lilla i blomsterbuketter. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe vakrere! Blande inn storkenebb og fuglevikke med hundekjeks og syrlige grønne blader. Det blir så fint! Men hvorfor kommer jeg på dette nå? Første dagen i november. Den er vel så langt fra lilla som den kan bli. Hadde det vært første desember så... Saken er at jeg sitter her og jobber med en sommerlig reportasje til Lev Landlig i dag, og føler at jeg har skikkelig lilla-dilla. Det ene blomsterbilde etter det andre dukker opp fra arkivet, og mange av dem har herlige lillatoner. Ja, nå kan jeg nesten ikke vente til sommeren igjen er her. Litt dumt det også, en første novemberdag, men jeg klarer nok å stagge lengten og nyte høstdagen og vinteren som snart kommer. Det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig. Heldigvis :O)