Quantcast
Channel: Livs Lyst
Viewing all 701 articles
Browse latest View live

plante om - og dele!

$
0
0
Nå var det virkelig på tide å plante om noen planter her altså. Jeg har tenkt på det en stund. Gått og sett på noen lange stengler av noen planter med skrinn og tettpakket jord. Så i dag gikk jeg til verks. På kjøkkenet. Kommoden under vinduet funket fint som arbeidsbord. 

Det var disse kinesiske pengeplantene som sårt trengte litt bedre kår. Jeg kan ikke huske hvor jeg fikk denne planten første gang, men jeg vet at jeg ga bort noen avleggere til ei venninne. Siden tok mine kvelden, og jeg måtte hente avleggere fra hennes plante igjen, som hadde vokst seg stor og mangfoldig. 

For det er jo nettopp det som er så kjekt med denne planten. Den lager sine egne og nye småplanter rundt "moderstammen". Superenkelt å plante om. Og ikke minst dele. Føler nesten at denne planten skal og bør deles med andre.Den er i alle fall som skapt for det!

Det ble i grunn en hel haug med småplanter i nye terracotta-potter nå. Flere enn jeg trenger... 

Så jeg har rett og slett tenkt å gjøre som denne planten oppfordrer til jeg: Dele den! Så har du lyst på en liten spire av en kinesisk pengeplante i posten, så skriv en kommentar i kommentarfeltet under. Så trekker jeg tre-fire stykker. Jeg putter da tilfelle enkelt spiren/miniplanten i en melkekartong (med litt jord og fukt), og sender den avgårde. 

*Jeg trekker i løpet av uken. Litt uformelt og impulsivt dette. Men det er jo gøy det!

kveldstur

$
0
0
I går kjørte vi opp til gården etter jobb. For en liten kveldstur. Vi ville klippe gresset på tunet og ikke minst kose oss denne første junikvelden. Det var jakkevær og litt vind, men ikke desto dårligere fotolys. Alt blir så intenst på sommerkveldene. Det er en fryd å ta bilder. Alt blinker. Lille var med som dere ser. Koste seg ute noen timer, og fant en vanndam han kunne plaske litt i... Vi to voksne nøyt duften av nyklippet gress, gleden over å gå over med ljå i kantene, og nyte en lys og lang kveld. Godt det ikke er så langt å kjøre. At man lett kan ta en dagstur. Det er kjekt det, når vi snart skal sette oss i bilen og ta turer nedover til byen i stedet. For å besøke familie og venner. 

disse sender jeg en avlegger til

$
0
0
1: Randi - som skrev her på bloggen: 
Det hadde vært gøy. Er jo kjempe fine og husker mamma  hadde sånne da vi var små...

2: Sissel - som skrev:
  Denne planten hadde jeg for mange år siden, men den har dessverre dødd ut for meg. Har veldig....

3: Mona - som skrev: 
Jeg er jevnlig, dvs daglig innom bloggen din for å se om du har lagt inn noen nye fine bilder. Liker så godt...

4: Sigrid med bloggen Refleksjon på livsvegen - som skrev:
Så artig! Hadde slik for mange år siden. Kanskje på tide med en ny?...

5: May-Britt som skrev dette på facebook:
Ja takk, gjerne...

Send meg fullt navn og adresse, så sender jeg en liten avlegger til dere. Planten er enkel å håndtere, og snart vil det nok dukke opp små spirer hos dere også ;O) Gi beskjed på mail (lifehere@hotmail.com) eller i innboksen på facebook.

dilla på kjoler

$
0
0
Jeg har fått litt dilla på kjoler i det siste. Særlig liker jeg det med litt retrosnitt og gjerne må det være blomstrete. Småblomstrete. Generet er jeg egentlig ikke så romantisk anlagt når det gjelder klær, men med kjoler tåler jeg mer. Det er jo så godt å ha på seg. Løst og ledig. Man føler seg litt pyntet midt i hverdagen, og så er det akkurat passe "gammeldags" og landlig. Se for deg et lite forkle på utsiden her :O) Dessuten passer det godt til tiden vi er inne i. Skulle vært i... Sola står jo høyt, men varmen lar vente på seg gitt. Uansett syns jeg mer og mer at kjoler er topp. Man får bare slenge på seg en tights eller strømpebukse under - enn så lenge. Og en kofte over! 

farger nå og da, og i fremtiden

$
0
0
Huset vi bor i her i byen, er et sveitserhus som ble bygget i året 1900. I andre etasje ble det ikke innredet før på 1940-tallet. Da var det høyst moderne med faspanel (som på veggen her), og lyse pastellfarger på veggene. Jeg har nevnt det mange ganger før. At vi har funnet nyanser av lyseblå og lysegrønn mange steder i huset. Nesten i hvert rom faktisk! Disse fargene har jeg alltid vært så fasinert av, og toppen var det jo da at de passet i huset jeg skulle bo! Vi har derfor ikke bare malt vegger i nyanser av disse lyse tonene, men også møbler. Og de passer de lyse rommene så fint syns jeg. Et sveitserhus har jo originalt høye og store vinduer som slipper inn mye lys. Disse fargene har preget mye av mitt arbeid, og jeg har ikke tall på de gangene jeg har fått spørsmål om fargekoder. (De finner du forresten under RESTAURERING og FARGEKODER oppe i menylinjen om det skulle være av interesse.) Men nå skal vi inn i en ny epoke. Huset på gården (som vi altså skal flytte til) er fra en annen tidsperiode enn huset vårt i byen. Nå må vi tenke mer 1800-talls og empirestil. Ikke at vi skal kopiere alt, men det vil helt klart være vår inspirasjon. Vi skal nå fremover konsentrere oss om linoljemaling (som både er miljøvennlig nå og ble brukt i tiden vi lar oss inspirere av). Den malingen gir en annen overflate enn oljemalingen vi har brukt i huset i byen. Den blir mattere og mer levende. Og naturlig får vi et litt annet fokus på farger også. Kanskje er min lysegrønn og lyseblå periode over? Jeg er ikke helt sikker på det da, men det skal bli spennende når vi kommer så langt som til at overflatene i huset skal males. Vi har noen tanker om dette allerede nå så klart. Vi har jo funnet mye malingsrester i huset på gården! Og jeg gleder meg spesielt til å male opp igjen den fine fargen som skjuler seg bak plastikkmalingen i den gamle stuen. 

skrint

$
0
0
På veien opp til gården denne gangen, stoppet vi ved et gartneri. Så deilig å kunne tusle rundt i solskinnet og se på planter igjen! Det er liksom en god sommersyssel. Sommerstemningen kom over meg da altså. Hjalp å kjøpe en is og spise ute også. Men som du ser, blåste det godt da vi endelig kom til gards. Klaseperlebusken vaier i vinden, men jeg håper den vil slå rot og bli stor her i hagen vår. 

Det er liksom så skrint på tunet her oppe. Før var det frodig frukthage, blomsterbed med stauder, prydbusker og nyttevekster på eiendommen. Har vi blitt fortalt og sett på bilder. Men siden den gang har det rent mye vann i bekken som de sier. Ikke mange epletrær og prydbusker igjen. Vi er litt i gang og har plantet noe hvert år. Så vi rykker stadig fremover i køen. Også denne gangen som sagt. Nå ble det mest pryd. Jeg ønsker meg en frodig og velduftende hage rundt huset, og er så vidt i gang med arbeidet. 

Jeg rigget til en klematis på syd/vest-veggen. Der skal den like seg har jeg hørt. Vi bruker det vi har, og det er det som gjør det sjarmerende syns jeg. "Trestigen" på veggen er fra et gammelt geitefjøs. Det var vel inn mellom der geitene måtte stikke sine hoder for å bli melket/få mat. Så har jeg lagt steiner rundt og over røttene slik at de ikke skal få for mye lys. Og en vannsklie. Jepp, du leste rett. Klematisen står nemlig under takutstikket på gavlveggen, så håper jeg regnvannet vil renne inn på blomsten. Det gjenestår å se. Kanskje må jeg flytte den neste gang...?

Jeg liker aller best stauder. Av flere grunner. De kommer jo igjen år etter år, blir bare større og ofte flere. Men litt sommerplanting i urner og kar må også til. Nå er det ikke lenge til vi skal være på gården hver dag. Da skal jeg følge med og vanne. Enn så lenge får de klare seg selv. 

En liten grønn kvast her på oppvaskbenken min også. Gleder meg til å stå her i sommer. Jeg er så glad i denne lille plassen på låveveggen. Når jeg ikke trenger å ta oppvasken ute her på gården lenger, lurer jeg på om jeg må bruke benken til noe annet. Blomsterbord kanskje? Det vil tiden vise. Akkurat som den vil vise om blomstene vil trives, og bli store og frodige her oppe. Jeg håper det. Jeg har så lyst på et frodig tun. 

flow

$
0
0
flow
Jeg lærte om det på kurs en gang. Da jeg jobbet som lærer. "Flow" var betegnelsen på at barns nyskjerrighet driver dem inn og videre i et arbeid. De er dypt konsentrert og opptatt med det de har foran seg. En veldig god arena for læring. Den naturlige nyskjerrigheten et barn har, er helt nydelig. Ingen tvil om at den driver det lille mennesket videre. Fremover. Oppover. Bortover også. Og i full fart mange ganger. Men så utrolig godt det er når barnet setter seg ned og blir stille og opptatt. "Ikke forstyrr" kunne det stått på en papirlapp på den lille ryggen. Saken er den at jeg tror nesten taket kunne ramlet ned uten at han merket det. Han er for opptatt. Likevel går jeg stille i dørene. Jeg nyter synet av han som er så helt og fullt beslaglagt av sitt. Så kan jeg gjøre mitt. I stillhet. Så jeg ikke forstyrrer den gode stunden. Den gode "flow`en". Som vi nyter så himmelhøyt begge to.

tanker rundt det å flytte

$
0
0
Så har vi altså bestemt oss for å flytte opp til den vesle gården vår. Prøve landlivet på ordentlig. Vi er så spendte som to unger foran lørdagens godtepose. Vi tror det blir en fin erfaring å ha med seg i livet. Vi har begge ønsket å bo landlig, helst i ei bygd. Vi vil så gjerne ha noen dyr, og natur som ruver på alle kanter. Det er så estetisk vakkert. Selv om alt peker mot at et opphold på denne gården vil bli både fint, lærerikt og verdifullt, så har vi altså hatt mange tanker i hodet på en gang. Vi har det så godt her vi er nå også. Familiene våre er her, og gode venner. Derfor har vi trengt litt tid før vi endelig kunne bestemme oss. Jeg skal ikke skrive så mye mer om dette, for nå har vi tatt avgjørelsen og ser frem til den. Men jeg tipper det er flere enn oss som bærer på ønsker om å realisere ting som er litt over den dagligdagse avgjørelse. Det kan koste litt å gå inn i noe nytt. Man må dra fra noe som er bra, for å få andre og meningsfulle erfaringer og gleder. Man vet hva man har, og det der... Det kan koste litt å velge seg ut fra det vante. Ut av komfortsonen. Men så har jeg flere ganger i livet erfart at nettopp det tilfører livet glede. Alle menneskene man blir kjent med og opplevelsene man får som er helt nye. Det veier opp for sjansen man tar.

Hvorfor deler jeg disse tankene med dere? Hadde det ikke vært bedre om vi hadde vært helt sikre i vår sak fra dag en? Om vi hadde vist styrke og pågangsmot andre kunne missunne? Hadde ikke det vært bedre? Jeg tror mange går med drømmer og ønsker som sitter litt langt inne å realisere. Det er hardt å bryte opp fra et sted man har slått rot. Hatt det trygt og godt. Jeg vil så gjerne formidle at svaret på en drøm kan romme mer enn et rungende ja! Det er greit å ha flere tanker i hodet samtidig. Og følelser også. Det er jo slik livet er. Variasjon og kontraster. Og midt oppe i dette kan vi mennesker leve godt.

 Så nå skal snart koffertene (+ mye mye mye mer....) pakkes, og vi - 
- vi er klare for å ha det gøy på landet!

på livets landevei

$
0
0
Far og sønn på livets landevei.

Vi gjorde det mye før. Thomas og jeg. Dro på kjøreturer. Lange kjøreturer. Ikke fordi vi la mange mil bak oss. Heller det at vi stoppet så mye. Det finnes jo så mange nydelige plasser i vårt lille land! Mest har vi beveget oss i Telemark. Naturlig nok siden det er her vi bor. Men også fordi vi er så ustyrtelig glad i fylket vårt og finner uendelig med inspirasjon her. Ja, og så klart snakker vi om livets landevei. Vi vil jo helst at det skal være landlig vi to :O) Etter at vi fikk Lille har det ikke blitt så mange slike kjørerturer. Naturlig nok det også. Men i helga, fikk vi oss en god runde, og vi sørget for flere stopp så både store og små skulle trives. Bildet: Far og sønn på landeveien i Hjardal.

Vi kommer over så mange nydelige bygninger, og vi henter inspirasjon og glede til vårt eget prosjekt. Særlig liker vi de gamle tømmerbygningene. De som er solbrune på sørvestveggene. Visste du forresten at det er treverket furu som blir brunt av sola? Slike bygninger er altså ofte ikke tjæret. Gran forblir grå selv på de solvendte veggene. Har jeg lært :O)

Gamle hager inneholder ofte et vell av gamle stauder og planter. Jeg blir sååå inspirert, og kjenner at jeg har sååå mye å lære. Jeg ønsker meg en frodig hage på gården, men vet at det vil ta lang tid... Smøre seg. Smøre seg. Med tålmodighet. Men: Slike vil jeg i alle fall ha!

Blir du ikke litt imponert? Bra byggekonstruksjon?! I dag ville vi kanskje ikke gjort slik, men det har holdt. Lenge, lenge..... At det er naturlig og vakkert, kan i alle fall ingen komme fra!

Puh! Kjenner at det var deilig med en kjøretur igjen!

historien om

$
0
0
I dag har jeg endelig fått shippet avgårde avleggerne av pengeplanten. I forbindelse med innpakkingen, ville jeg gjerne finne litt ut om denne planten. Jeg hadde hørt noen artige "rykter", og måtte sjekke litt rundt dette. Jeg fant en artig liten historie. Fullstendig sann, eller ikke? Det skal ikke jeg påstå, men det er tydelig dette mange mener om pengeplantens ankomst til Norge:

- Misjonærplanten ga hant il sine venner via avleggere som vokste til i potten sammen med moderplanten.

Pilea peperomioides er plantens riktige navn, selv om den like gjerne blir kaldt både Parasolpilea, Kinesisk pengeplante og altså Misjonærplanten. Planten er hardfør, trives best i skyggen, og står gjerne ute om sommeren.

du var der

$
0
0
I helga var vi på slåttefestival i Hjartdal/Telemark. En kjempe koselig dag i nydelig vær. Jeg måtte rusle en tur for å få Lille til å sove, og det ble kanskje den største opplevelsen den dagen. For noen ganger er det bare slik at en enkel hverdagshendelse, setter seg dypt og godt i minnet. 

Du var der med alle sanser. Du hørte fuglene kvitre. Brusen fra elva som rant. Kjente den svale sommervinden i ansiktet. Sola som prikket i den bleke huden. Duftene fra blomstene i veikanten.

Noen ganger er det ingenting som forstyrrer. Ingen telefoner eller bilstøy. Bare en landlig ro, som minner deg om gode sommerdager som liten. Da du løp barbent i gresset med et håndkle over nakken, klar for et deilig bad i elva. 

Det var rett og slett en deilig sommeropplevelse dette. Å vandre langs landeveien i sola og varmen den dagen. På landet er det så vakkert. Jeg liker det så godt. Det er enklere å være til stede der...

hjemmelørdag i byhagen

$
0
0
Det er mye som skjer i livene våre om dagen. Avgjørelser tas, ting pakkes ned i huset, jeg jobber med Kofteboken 2, lager reportasjer, koser masse med Lille, og midt oppe i dette prøver vi å nyte øyeblikket sammen som familie. Som på lørdag. Nesten hver helg nå har vi dratt opp til gården, derfor var det godt å ha en helgedag her hjemme i byhagen. Telemark bød på nydelig sommervær, og vi koste oss ute. Litt rart å sitte i hagen her hjemme og vite at vi snart skal forflytte oss litt lenger opp i fylket. Til et annet tun. En annen hage. Det er så frodig og fint her nå. Rododendron står rund og fin foran huset, det vesle epletreet vi plantet i fjor, bærer masse frukt, rosene, ved stakittgjerdet, ventes å slå ut i full flor hver dag nå. De er så fine også, for de blomstrer gjennom resten av sommeren. Igjen og igjen. Vi har det godt her, men nye eventyr venter på oss. Og nå nærmer det ser mer enn noen gang. Om en liten snau uke, kan vi begynne å flytte tingene våre opp i huset vi skal leie i året som kommer. 

Men hva gjør vi med dette huset? Sveisterhuset i den rolige blindgaten i Skien. Ved elva. Huset fra år 1900 som endelig er ferdig oppusset. (Vi har et par ting til vi skal gjennomføre i løpet av sommeren da...) Den koselige hagen med fruktbusker og trær. Hjemmet vårt... Hva gjør vi med det? Vi har tatt en avgjørelse her også, og snart skal jeg dele den med dere. 

helgedager i hagen

$
0
0
Enda noen små minner fra helgens dager i hagen her hjemme i byen. Vi lot gresset gro, og bare koste oss. I varmen og sola, med kaffegjester på besøk. Lille fløy rundt med de små beina sine og lekte. I teltet som er laget av et falmet dynetrekk og noen kvister og litt hyssing. 

Og ikke minst i stasjonen sin. Som Thomas har laget. Den mangler litt maling her og der, men ellers er den super å leke i for en liten "mann". I hagen har igrunn alt liksom blitt sentrert rundt denne lekeboden nå. Vi sitter der i et par stoler vi også, når vi tar kaffekoppen. Det har blitt et helt lite tun rundt kiosken der man kun får kjøpt spiker og ventepølser. Koselig også da. Vi vil jo være der de andre er. Både store og små vil det. På lørdag kveld, da Lille hadde lagt seg, ble vi faktisk sittende her ute i hagen å lese i hver vår bok. Så godt! Endelig kan vi ta i bruk uterommet. Det er sommer i Norge. Ikke supervarmt, men likefullt sommer.

oppbrudd

$
0
0
I disse dager har vi såvidt begynt å pakke ned våre eiendeler. I sommer flytter vi som sagt til Kviteseid som ligger litt lenger og mer landlig til oppe i Telemark. Vi har vært så spendte innfor dette, men nå har det med tanken og tiden liksom blitt litt naturlig også. Så vi er som sagt såvidt i gang med nedpakkingen av et helt hus. Sprøtt! Pakke sammen sitt hele og fulle hjem. 

Det er så klart også både rart og vemodig. Flytte fra huset vi har pusset opp i en del år nå. Vi fikk det som vi ville. Kjenner at det blir litt ekstra hardt å forlate kjøkkenet vårt. Det er et så deilig og lyst rom. Kommer til å savne det høye vinduet som slipper inn så mye fint lys på morgenkvisten. Den åpne følelsen det ble da vi tok ned overskapene og kun fikk åpne hyller. Vi har ikke angret en dag!

Det mest originale rommet i huset er soverommet vårt. Med glassdører ut til en liten balkong med utsikt over elven. Det er også et deilig og lyst rom, med masse skinn inn gjennom vinduene og dørene. Så godt det er med dette lyset! Det er den største interiør- og trivselsfaktoren i et rom vil jeg si. 

Det store og hvite skapet på veggen her, kommer vi ikke til å ta med oss. Så det er her jeg har begynt å pakke ut. Alt glass og serviser skal med til nytt bosted. Kanskje får tallerkenhyllen også stå igjen? Det må jeg tenke litt mer på. Det som er helt sikkert er i alle fall at jeg vil ha tallerkenhylle! Men det hadde nok vært finere med en gammel der oppe i våningshuset på gården. 

Kontoret mitt får bli noe av det siste jeg flytter tror jeg. Jeg må jobbe innimellom hele veien. Vi er jo godt i gang med Kofteboken 2 og det er en så fin og spennende prosess denne gangen. Vi graver frem historier og finner designere fra fortiden. Og vi skal presentere et goooodt knippe fine og tradisjonelle kofter denne gangen også. Jeg gleder meg faktisk så til vise dere!

Blir spennende å se de gamle møblene bli plassert i det gamle huset på gården. Der vil de passe godt tror vi. Men nå skal de altså på en aldri så liten mellomlanding i et 50-talls hus i Kviteseid først. Jeg tar dere med på reisen, om dere vil. Barnerommet skal altså også pakkes ned etterhvert. Men ungen tar vi med oss altså! ;O)

til seters

$
0
0
Å dra til seters for å gjøre seg fet - nå vet jeg på ordentlig hva det er!
Jeg har nemlig vært med familien fra Lisland gård til seters med geitene deres. For en dag det ble! Jeg lærte en hel del om mohairgeit, møtte mennesker med pågangsvilje og gjestfrihet, koste meg i nydelige omgivelser og det var altså ikke bare geitene som spiste seg mette den dagen! 

Bukkene måtte bli igjen på gården. Det var et artig skue å overvære de små bukkenes møte med den store veteranen kan dere tro. Her står de og regelrett tripper av spenning. Alt gikk rolig for seg, men så artig å se hvordan disse dyrene møtes og underordner seg.

Det var girl´sa som ble med til seters, og jeg kan love at de gjør en bra jobb. 

Mohairgeit er noen fine skapninger altså, og de er supre kulturlandskapspleiere. Vil du lære mer om mohairgeitene, eller vil du høre historien om familien fra Tinn som har fått frem den gamle gjengrodde setervollen med god hjelp fra disse krølltoppene? Reportasjen fra min dag på setra er nå å finne i det nyeste Lev Landlig. Utgave 5/2015. 

uteoppvaskbenk

$
0
0
Sommertid er hyttetid, og primitiv-(og-sjarmererende!)-oppvaks-tid for mange. Også for meg. Selv om det er forefallende arbeid og man må gjøre det, skal man ikke glemme sjarmen ved det hele. I alle fall ikke om man har rigget seg til med en uteoppvaskbenk. Det har vi. På låveveggen på gården. Senere vil vi så klart ta oppvasken inne, men når man foreløpig ikke har noe ferdig hus å skilte med, er det helt topp å gjøre det her på tunet. 

Men koselig må det være! Så plukk en liten blomst, sett den i vann, og sett i gang :O)

Jeg har laget en inspirasjonssak om uteoppvaskbenken vår i det nyeste av Lev Landlig. Der forklarer jeg hvordan du kan lage din egen benk, og hva som er kjekt (-og ikke minst fint!) å ha av bruksgjenstander i et slikt røft miljø. 

i vg i dag

$
0
0
I dag, søndag, er det er intervju med meg om kjøkkenet vårt i VG. Saken har fokus på gjenbruk, og at man på en enkel måte kan gjøre endringer uten å bruke masse penger og bytte ut innredningen. Det gis også tips om hvordan man skal grunne allerede behandlede overflater. Tips å snappe opp altså!

Reportasjen finnes både i papirutgaven og på nett. 

vi har bestemt oss for å..

$
0
0
For ca 9 år siden kjøpte Thomas dette gamle huset. Et arbeiderhus i sveitserstil fra år 1900. Det han spesielt fallt for var alle de originale materialene på huset. Den gamle steinmuren, flere vegger hadde kledning fra byggeåret, gamle vinuder/dører i andre etasje, og ikke minst det gamle stakittgjerdet. For ikke å snakke om at han så for seg at dette huset igjen kunne tilbakeføres - eller i alle fall ligne mer på huset slik det en gang så ut. Både ute og inne. Bildet her viser huset slik det så ut i salgsrapporten. Med blant annet "kjekke" husmorvinduer.

Vi har vært heldig å få gamle sorthvitt-bilder fra familien som bodde her tidligere. Slike bilder er til stor nytte for den som ønsker å få frem det gamle utseende på huset, og ikke minst hagen! På bildet vises det samme staktittgjerdet som stod her da Thomas tok over, og som står her i dag. 


For den som har fulgt med her på Livs Lyst noen år, vet at midt i oppussingsprosessen av dette huset, dukket jeg opp. Jeg ble etterhvert kona til Thomas, og sammen har vi sluttført dette prosjektet. Nå skal vi som dere vet, flytte. På landet. Og hva gjør vi da med byhuset? Vi har tenkt att og frem, og nøye overveid. Vi måtte bli så sikre det går an å bli. 

Så hva har vi bestemt oss for? Selge eller beholde?
Vi har bestemt oss for å selge byhuset vårt. 

Vi hadde vel egentlig tenkt å bo her litt lenger for å nyte at huset faktisk er ferdig, men så dukket det opp en gård vi hadde så lyst på... Og resten vet dere ;O) Så får heller noen andre få glede av å se hagen vokse. Frukt fra busker og trær, det får noen andre nyte. Nye eiere får ta kaffekoppen på den vesle balkongen med utsikt over elva. Og møblere de gamle rommene.... Klart det er litt vemodig, men vi føler at vår tid her innerst i blindveien er over. Det har vært kjempe fine år. Koselige naboer i gata. Stille og rolig. Sentralt. Det har vært supert å bo her! 

Men nå venter nye eventyr på oss tre! :O) :O) :O)

blomst fra barndommen

$
0
0
Det er mye stemning i noen små og pjuskete buketter med markblomster syns jeg. Dette og noen tente lys på kvelden, kan i et enkelt møblert interiør skape koselig stemning. Ekstra kos er det når man kan tusle rett på utsiden av huset og plukke med seg. Fra hage, tun eller fra veikanten. Og har dere lagt merke til grøftekantene i sommer? Der er det mye fint å hente. Det er virkelig en del av sommeren for meg, å tusle ute og hente inn små buketter. 

Og ekstra koselig er det når jeg finner blomster som minner om barndommen. Engsmelle er en av dem. Det er lenge siden jeg har sett den. Blomsten jeg likte å klemme på som barn :O) Jeg må sørge for at den får slå rot oppe på gården også. Har ikke sett mange der. Engsmelle er en flerårig plante, så jeg håper den vil like seg der oppe og bli mange!!

spiselig fra hagen

$
0
0
Ved flere anledninger har jeg både som privatperson og i jobbsammenheng, fått den glede av å besøke dette nydelige stedet i Lillesand. Et gammelt hus, en frodig hage, rett ved sjøen. Det er som en god liten ferie hver gang. Grunnen til at jeg sist var her, er reportasjen om spiselige blomster jeg laget for Lev Landlig.

En frodig hagen kan nemlig inneholde mer spiselig enn du vet om. Jeg hadde i alle fall et og annet å lære! Og så inspirerende det er, og så moro å kunne lage gode desserter, pynte maten og kalde drikker på varme sommerdager, med go´saker du finner rett utenfor stuedøren. Nå vet jeg enda mer om hva jeg ønsker å ha i vår hage. Kanskje er det plass til noen spiselige planter i din hage også? Eller enda bedre; kanskje du har mer spiselig i hagen enn du visste om? Ta en titt i det nyeste Lev Landlig for å lese hva Marit lærte meg.
Viewing all 701 articles
Browse latest View live