Quantcast
Channel: Livs Lyst
Viewing all 701 articles
Browse latest View live

sommer på landet

$
0
0
Det har vært noen heftig varme dager i innlandet, og det er ikke mye annet å gjøre enn å komme seg til vannet. Badesesongen er altså herved åpnet for denne familien. Ikke for tidlig akkurat, men slik ble det i år. Vi har tatt to flyttelass oppover til leiehuset nå, og det meste er så langt på plass. Vi har surret mye med slikt på dagene, men på ettermiddagen, har det altså bare vært en løsning: komme seg til vannet. 

Jeg er veldig glad i ferskvann. Å tusle ned med ei lita såpe og ta en forfriskende dukkert, det er norsk sommer for meg altså. Her oppe i Vest-Telemark er det så mange fine badeplasser, og man kan rett og slett ende med å ha en slik utsikt helt for seg selv.  

Litt lesestoff er kjekt på stranda. Jeg heiv med meg en avis i går, og så at reportasjen om at vi nå endelig flytter på landet var kommet i avisen. Vi hadde besøk av en journalist på gården for noen dager siden. Det var et hyggelig besøk som altså endte opp med en tosiders sak i TA. 

Vi er stadig nede i byen og henter mer av flyttelasset, samtidig som store og små her nyter at det er sommer og varme (ikke minst). Det skal vi gjøre med god samvittighet, selv om vi har mye vi skal gjøre. Det er tross alt ikke såå mange varme dager i løpet av et norskt år. 

her er hele reportasjen

$
0
0
Foto: Journalist Stine Solbakken for TA
HER kan dere lese hele saken som stod i Telemarkavisen på lørdag. - om dere har lyst. 

nå er vi her

$
0
0
Tenk at vi kjøpte et gårdstun med et hus uten tak! Et tak er jo det viktigste på et hus. Det hadde akkurat blitt revet av da, så slik hadde det ikke stått lenge, men vi måtte jo hive oss rundt og få lagt på midlertidig tak før vinteren satte inn. Det klarte vi. 

I våres så huset slik ut. Dere som har fulgt med her en stund, vet at vi hadde en sommer for et par år siden da grunnmuren ble plukket ned stein for stein, vasket og satt inn igjen. Nå rett og fin. Tømmerstokker som var ødelagte, ble erstattet av nye. Ikke minst fikk huset ordentlig tak. Et tak som kan stå i stormer og uvær i lang, lang fremtid. Huset er trygt, og nå gjenstår "bare resten" :O) Og nå har vi altså flyttet inn i et leiehus ikke så langt fra gården, for å endelig sette skikkelig i gang! Det står mye jobb foran oss, men viljen og forhåpentligvis også arbeidskreftene, er der, og vi er klar for å gjøre dette beboelig. Det er sprøtt at nå skjer det endelig. Det vi har ventet på og fundert over helt siden 2011 da vi skrev under papirene, og tunet med de tre tømmerbygningene ble våre. Og dere har vært med. Tålmodige må jeg si. "Skal de ikke snart komme i gang med denne gården"? Har tanken slått dere? Hehe. Dere har i alle fall vært trofast reisefølge på hver korte eller lange tur til gards. Og jeg setter pris på det. Og håper vårt prosjekt kan være til inspirasjon om det er andre som går med samme tanker. Jeg vet jo at det er så mange, mange flere enn oss som går med ønsker om å leve et fint liv på landet. Men nå er i alle fall vi her, og jeg tar dere med på reisen videre om dere har lyst å følge med. Huset her kommer til å bli førsteprioritet. Det skal vi nå få på beina, og jeg gleder meg til vi kan kalle det et hjem!

3 ting jeg liker ved...

$
0
0
"3 ting jeg liker ved".... å bo på landet

1: Nærheten til naturen. Blomstene. Den friske luften. Og ikke minst de koselige landlige gruslagde veiene.

2: Dyra. At man enkelt kan ta med seg Lille og andre små besøk for å se på dyr som beiter like i nærheten. Og at det er utsikter til at vi selv kan ha dyr etterhvert. Jeg har en sterk formening om hva det må bli. (Pst! Ikke hester. Det kan jeg dessverre alt for lite om.)

3: Sette meg ned på trappa når Lille har lagt seg. Puste dypt og godt inn den friske luften. Nyte stillheten og et og annet fuglekvitter så sent på kvelden. Kose meg med utsikten som stort sett går i deilig og frodig grønt, samt høye fjell og blått vann. Ikke minst kose meg med tanken på at jeg faktisk nå befinner meg på landet. Slik jeg har ønsket i så mange, mange år...

geitelandskap eller...

$
0
0
De dyra altså! De slutter ikke å fasinere meg. 
På min vei langs landeveien, kom jeg over denne kjekkingen. Sommeransatt som grøftekantklipper! Haha, så herlig. Og så kjekt. 

Geiter gjør jo en fantastisk jobb med kulturlandskapet. Bare se her! Dette klarer vi ikke uten dyra. 

Men nå er jeg i tvil... Geite eller sau? Jeg hadde bestemt meg for sau, men de er så skjønne begge to. Vi trenger jo også å "ansette" noen slike. Landskapspleiere. (Fin tittel forresten!) Heldigvis har vi god tid til å finne ut av det. Nå må vi først og fremst konsentrere oss om våningshuset. Flytte opp på gården, og såå kan vi tenke på å anskaffe oss dyr. Men jammen har jeg lyst på noen slike. Ja, eller sau da... Vi ønsker å få frem noe av det åpne landskapet som var rundt gården en gang. Så vil tiden vise om det blir geitelandskap eller sauelandskap...

kveldsbukett

$
0
0
I kveld tok jeg meg en liten runde i hagen og på veien som går forbi her ved leiehuset. Det er blomster overalt. De regelrett roper "forsyn deg!" Jeg kjenner det er så godt. Tusle litt for meg selv, plukke med noen fine og fargerike blomster, samtidig som jeg setter dem sammen i en bukett. Denne gangen ble det roser og en slags nellik (mener jeg) fra hagen, og til de sterke fargene, ble det hvitt og grønt fra grøftekantene. 

Jeg festet buketten med hyssing da jeg kom inn igjen. Slik at den ikke mister sin form. For denne gangen hadde jeg jo gjort meg riktig så flid med sammensetningen. Blomstene ble et deilig innslag på kjøkkenbordet forresten. Kos til kaffen ikveld, og jeg nesten gleder meg til frokost i morgen.

Det er altså ikke så dumt det med kveldsbuketter som denne:
 Du får deg litt frisk luft, og du må stoppe opp og lete litt etter de rette blomstene slik at det står litt i stil det hele. Imens man tusler syns jeg du burde trekke noen ekstra gode og dype åndedrag, og ikke minst legge merke til at det dufter (!!) fra villjordbærene i grøftekantene. Dandér og sett buketten sammen til en fin liten samling. Det gjør du mens du går. Det går fint, for du går sakte. Når du kommer hjem, fester du stilkene sammen med en hyssingstump, og setter buketten et sted du vil ha stor glede av den. Den står jo ikke mange dagene, men dagene den står skal utnyttes. Tar du et bilde av den, holder den så meget, meget lenger ;O)

Som du skjønner, er ikke dette tips til en lur og effektiv treningsøkt. Den må vi ta en annen gang. Nei, heller en øvelse i å være til stede og nyte det gode som skjer rundt deg. Hver dag. Hele sommeren. Småtingene som kan skape minner verdt å ta med videre. Minner om varme sommerkvelder. For slikt kan man leve lenge på, når kulda setter inn. 

"campingkake"

$
0
0
Vi lever litt "campingliv" om dagen. Blant annet på kjøkkenet. Vi har ikke pakket ferdig kjøkkenet hjemme i byen, og har derfor litt lite bestikk, kopper og skåler. Ikke minst kjøkkenmaskiner. I den grad vi har slike maskiner. Det er minimalt. Men poenget er: at her får vi bruke det vi har, og jeg vil tipse om en god kake man kan lage med enkle midler. 

For ser ikke dette godt ut kanskje?
Browniekake med krem og blåbær.

Browniekake lager man enkelt fra bunn av. Det går superraskt, er usundt ;O) og smaker nydelig! Oppskriften på kaken finner du forresten HER. Denne gangen hadde jeg en rest i fryseren. Jeg tok den opp rett før kaffen var klar. Pisket litt krem (med litt vaniljesukker), grovhakket litt kokesjokolade og drysset over blåbær, samt bittelitt melis. Så fikk den sakte tine og samtidig holdt den kremen kald. 

Jeg syns fargene i disse bildene er så utrolig fine. Blått, hvitt, brunt... Jeg syns egentlig kaken ble skikkelig fin også. Kanskje ikke strøken. Heller litt rufsete i kantene, grovhakket sjokolade og krem tilfeldig plassert. Men jeg likte den. Både av utseende og på smak. Og når hele kjøkkenet er på plass, tror jeg at jeg skal lage "campingkake" igjen jeg!

jobben min og jeg

$
0
0
- fru sukkerspinnsveis... hihi... i tidlig sommerpositur etter timer med fotografering til Kofteboken 2
Jeg er virkelig glad og fornøyd for jobben min. Å være selvstendig næringsdrivende passer helt utmerket i livet vårt nå. Jeg har kunnet være hjemme med Lille, vi holder på å flytte, og jeg kan altså midt oppe i alt dette jobbe. Noen ganger blir det vel mange baller i luften må jeg innrømme. Når det er som mest intenstivt i arbeidet med Kofteboken 2. Det er "høysesong" på fotografering av koftene nå. Og jeg må bare nevne det: jeg gleder meg såå til å vise dere utvalget til bok 2. Det er så mange fine kofter!! Og så må jeg legge til at jeg er så superglad for at jeg har fått sjansen til å lage disse bøkene. Men nå skal jeg altså prøve å ikke spore av. For samtidig som arbeidet med boken går sin gang, har jeg vært på en del reportasjereiser i sommer, og flere gjenstår. Jeg koser meg på slike turer. Får se så mange inspirerende og sjarmerende hjem og plasser, samtidig som jeg treffer gode og imøtekommende mennesker. Nye kontakter kobles, og dører åpner seg. Det er spennende. En del reising har det også blitt i forbindelse med "Koftejakten-turnéen" jeg hadde i våres. Nye runder står for tur, og jeg ser frem til å komme til nye steder, fortelle om jakten og alle de fine koftene som har dukket opp i alle kriker og kroker av landet, og sist men ikke minst møte "koftefolket" der ute. Hjemme på "kontoret" skrives det så "blekket spruter." Det var det de sa i gamle dager det, nå er det vel mer rett å si at jeg skriver så mye at bokstavene på Mac-tastaturet er i ferd med å forsvinne... For etter at bilder er tatt til reportasjer, skal historier fortelles. Dette er også en spennende del av prosessen. Og noen ganger går det så det suser, andre dager tværer jeg ved et setning som bare ikke vil klinge slik jeg ønsker. Sånn er hverdagene. Sånn er livet. Jeg liker at jobben er utfordrende, at jeg må være kreativ, og øve meg på å stadig bli bedre. For det er alltid nok å strekke seg etter. Nye høyder å nå. Best av alt er at jeg får drive med noe jeg liker så godt. Ha det landlige og nostalgien i fokus. Dermed blir ikke jobben bare en jobb, den blir en del av livet mitt. Jobben min og jeg blir et team. Og det passer så inderlig godt akkurat nå. 

markjordbærdessert (oppskrift)

$
0
0
Nå blir det søtsaker igjen her på Livs Lyst, men det får vi tåle. Det er sommer!

Denne gangen skal jeg dele min glede (og oppskrift!) over markjordbærene med dere. Vi kan nemlig gå rett opp i veien her og plukke inn. Jeg hørte på radioen her om dagen en kar fortalte om et godt barndomsminne. Han og flere hadde vært ute og badet, og imens, i solsteiken, hadde markjordbærene i grøftekantene modnet og det duftet regelrett jordbær langs veien. Jeg vet hva han snakker om! Da vi tuslet opp for å se på naboens hester her om dagen, kjente vi tydelig en søt og fantastisk duft fra de små bærene som stod gjemt blant engsmeller og hundekjeks. Da forsynte vi oss godt både store og små. I går hadde vi besøk igjen og det ble nok en tur opp i veien. 

Så ble det god dessert på verandaen. Med solnedgang, kaffen og go´praten - da var det kos på landet altså! Denne markjordbærdesserten kan du forresten slumpe til og lage så enkelt som bare det. 

Oppskrift:

markjordbær
1 putt kremfløte
1/2 naturell philadelphia-ost
en liten skål med melis (eller så mye og så søtt du vil ha det)
1/2 Safari-kjekspakke 

Pisk fløten til krem. Bland inn osten og melisen. Legg dette i bunn på en koselig form. Knus kjeksen (grove biter er godt) og strø på. Markjordbærene lar du trille nyvaskede og fine over det hele. 

Du kan også gjøre omvendt. Legge kjeksen i bunn og kremen på toppen. Dessuten kan du bruke det du har får hånden av pynt på toppen. Noen skiver bananer. Kiwi. Blåbær. Det meste vil duge.

*Du finner flere oppskrifter på gode saker under LIV LAGA og SPISELIG i menylinjen øverst.

bukett-kavalkade

$
0
0
Det har vært stille noen dager på Livs Lyst. Vi har tatt noen dager helt fri. Fri fra jobb, flytting, rydding og ja, blogging... Rett og slett noen gode feriedager. Nå fremover blir det en god blanding av alt sammen. Vi koser oss veldig samtidig som vi stadig er nede i byen og henter mer av flyttelasset vårt. Snart i havn nå!

Derfor får dere et lite ras med blomsterbilder av meg i dag. Små buketter og kranser jeg forbinder med ferie og fritid. Skikkelig sommerkos! Det er nesten terapi, og så godt for øyet å plukke disse nydelige vekstene fra tidlig vårblomstring til langt utover sensommerdagene. Sette dem sammen til fine samlinger og finne et hyggelig sted de kan pynte opp.

1. Lupiner. Elsket og hatet. Vi har bestemt oss for å ikke plukke inn flere slike buketter på tunet. Vi må prøve å unngå at de frør seg og slår seg til her oppe i bakkene på gården.

2. Pinselijer (?) som har stått i hagen utenfor det gamle våningshuset. Det dukker stadig opp noen her og der selv om jorden er endevendt. I våres hentet jeg forresten opp mange av løkene og samlet dem under plommetreet. Blir spennende å se om de dukker opp til neste år igjen.

Alt av blikkbokser og ting som kan holde på vann (!) kan brukes til blomsterbukettene. 

Ekstra gøy er det å plukke inn blomster til en liten krans. Vel vel, så holder den seg kasnkje ikke så lenge frisk, men nydelig er den, og til stor glede så lenge den er frisk og fin. Og så er det jo bare å ta bilde av den for å få den til å leve evig ;O)

Gult, grønt og lilla. Det er så mange fine blosmter å velge mellom. Litt fra blomsterbeddet, noe fra grøftekantene, fra blosmterenga, og det går til og med an å blande inn noen grener fra ripsbuskene!

Den siste buketten jeg viste dere plukket jeg fra hagen er i leiehuset. En kveld tok jeg en liten runde på tunet og litt oppover grusveien her. Det ble en riktig så fin bukett syns jeg. Sterke rosa og røde farger fikk regjere denne gangen. 

Det er sommer. Kanskje kan denne lille bukett-kavalkaden inspirere deg til å tusle en liten tur ut og se litt ekstra etter hva som finnes i grøftekantene i nærheten? Ønsker dere alle en fin sommerdag!

påfyll

$
0
0
I dag har vi hatt besøk i leiehuset. Det er jo noe av det beste vi vet. Besøk. Huset har faktisk vært fylt av koselige folk hele helgen. Det gjør ikke noe at det regner da. I dag ville vi forresten på kafé, og tok desserten der etter middag. Lille venter spendt på at de bak disken skal servere han is.

Å kunne sette seg ned på en koselig kafé, det er jammen nytelse og luksus i hveredagen. Og tenk at det er en såå fin kafé her i Kviteseid! I gamle kuule bakeri-lokaler. (Kafe: @kafehvidesoe)

Her kan en sitte i stillhet. Titte ut av vinduet på en stol for seg selv. Legge planer eller tenke over livets villverdigheter. (Noe som heter det? Villverdigheter? Det passet liksom så fint her nå. Hehe.) Eller man kan joine rundt et kort eller langt bord. Prate, skratte og oppdatere hverandre på hva livet har servert en den siste tiden. (Kjole: @tora_no)

Vi har altså hatt nok en koselig dag på landet! Og som dere skjønner kanskje, driver vi bare og koser oss om dagen. Nyter siste rest av fridager før hverdagen setter inn på ordentlig. Vi har enda litt mer av flyttelasset igjen, huset i Skien skal selges, Kofteboken 2 skal gjøres ferdig, reportasjer lages, og vi skal sette i gang med gården for fullt. Det er nok å henge tankene og fingrene i for tiden. Man kan jo bli stresset av mindre kjenner jeg. Så kanskje var det jeg som burde sitte her i vindusposten og puste dypt og legge planer? Men.... Det er påfyll i slappe-av-dager med gode venner også. Og en kaffelatté i ny og ne.

fargekode lysegrønn

$
0
0
Jeg får mange spørsmål om fargene vi har brukt i sveitserhuset i byen. Fargene der er inspirert av 40-tallet og passer helt utmerket på panel. Jeg har lagt ut de fargekodene jeg har tilgjengelig, med unntak av det rommet som kommer her. Nemlig gangen vår i første etasje. Nå tror jeg samlingen er komplett, og vi må vente til neste hus skal pusses opp ;O) 

Vil du se resten av fargekodene?
Trykk RESTAURERING og FARGEKODER oppe i menylinjen.

Vil du se flere bilder fra gangen, samt tapeten vi har valgt til dette rommet?
Trykk deg inn HER.

sesongmat

$
0
0
Jeg liker sesongmat. Det er noe gammeldags og ikke "sløsete" med det. Man utnytter det som er tilgjengelig der og da, og har noe å glede seg til. Det som ikke er noen selfølge. Som norske jordbær om sommeren. Eplepai om høsten. Ribbe til jul. Og så er det gårdsbrødene. De man får kjøpt på slike koselige gårdsutsalg. Gjerne steinovnsbakte. Grove. Fine. Gode! Vi har et fast sted vi stopper innom her i Telemark, og det holder åpent hele sommeren og utover senhøsten. Vinterhalvåret og hele våren får man bare gå og glede seg til muligheten er her igjen. Jeg liker at det er slik. I tiden vi lever er alt så tilgjengelig. Det er så enkelt å få tak i det man ønsker og har lyst på. Der og da. Jeg tror vi har så godt av å ha noe å se frem til. Få vann i munnen og leve på minner i blant. Vente. Det har vel nesten blitt et fremmedord for mange av oss? Jeg gleder meg til å høste poteter på gården, plukke inn bær og frukt fra trærne. Leve mer på sesongmat. Kjenne mer på gleden av at årstidene har hver sine særegenheter. 

Frokoster med dette brødet smakte ekstra godt syns jeg. Brødet er fint (vi er jo estetiske, er vi ikke?), smakte godt og vi har ikke tilgang på det hele tiden. Og det er nettopp det som gir den ekstra gleden! Og i en fin linpose jeg fikk i gave her om dagen, holder brødet seg frisk og ferskt lenge. Koselig? Godt også :O)

*Gårdsbutikken jeg snakker om ligger på Gvarv i Telemark.
*Linposen er laget av Line med Tora-design.

leiehuset

$
0
0
For de av dere som har fulgt med her på bloggen denne våren, vet at vi bestemte oss for å endelig flytte på landet. Vi har båret med oss dette ønsket så lenge, og vi tenkte at dette må vi bare oppleve her i livet, og nå var tiden endelig inne. Siden gården vår fortsatt er et prosjekt og absolutt ikke beboelig enda, ble alternativet å leie oss en midlertidig bopel. For å komme nærmere prosjektet. Og vi syns vi har vært så heldige. Vi bor så greit! Deilig og praktisk hus, god plass på tunet, og ikke minst kort vei til gården! Huset er fra 50-tallet og er nokså originalt. Så får vi med oss denne stilepoken også før vi flytter videre til tømmerbygninger fra 1800-tallet. Hver periode har sin sjarm, og vi syns det er artig å oppleve dette også. Men klart gleder vi oss veldig til å komme opp på gården nå. Nå er vi nærmere enn noen gang. Nærmere vår drøm. Til høsten setter vi i gang for fullt med restaureringen, og jeg kan nesten ikke vente! Men enn så lenge bor vi altså supergreit litt lenger nede i sivilisasjonen. Og om du legger merke til det, har det allerede blitt litt ekstra liv på tunet. Ser du "gråsteinen" ved uthuset? Jeg skal zoome inn og vise dere i neste innlegg. 

høner på tunet

$
0
0
Yes! Vi har fått høner på tunet. 
4 stk i tallet. Toppet hollender er nokså små. Våre er grå og sorte, og har altså denne karakteristiske toppen på hodet. Ordentlige raringer! Hihi.

Vi har laget bur til dem på tunet i leiehuset, men etterhvert skal også de opp på gården. Enn så lenge er det veldig koselig med litt liv her nede. Hver dag får de ut og trippe fritt, og jeg skal si det ikke er vanskelig å se at de liker det. Da kvitres det i kor, og de støvsuger gresset for friske skudd og insekter. Det ser jo så romantisk ut med høner på tunet, gjør det ikke? Men jeg kunne altså laget en hel bakom-film om hvordan jeg strevde med å få dem inn i buret igjen her om dagen... 

Heldigvis holder de sammen, og vi har funnet noen teknikker på å få dem inn igjen. Gleder meg veldig til de begynner å legge egg. Og når vi kommer oss litt lenger opp i bakkene etterhvert, må vi ha flere og andre høner. Toppet hollender går godt sammen med andre høneslag. Fire høner holder foreløpig, og vi koser oss altså med å ha kommet litt i gang med gårdslivet. 

på heia

$
0
0
I går fikk vi oss en god tur på heia. Vi kjørte en timestid for å møte familie, og så bar det i vei. Så vakkert det er på fjellet, og så mye himmel! Og i går var den knallblå. Været skifter jo så fort her oppe, men denne gangen var det helt perfekt. Ikke for kaldt, og ikke for varmt.

Det er så koselig å få med seg noen skikkelig gode turer slik på sensommeren. Ut og se etter bær, nyte naturen og den friske luften. Med sekk på ryggen, strømpene høyt opp på leggene og kofte på, koste jeg meg glugg i går. Kofte er helt perfekt på fjelltur forresten! Om sola blir for varm, kan den lukkes opp eller kjapt tas av, og ellers luner den godt når luften er kald. Blir det mye vind, får man hive på seg en vindtett jakke evt. Koften jeg har på meg er en kofte som kommer i Kofteboken 2!

*Lene Holme Samsøe og jeg gleder oss sååå til å vise dere alle de fine koftene vi har funnet frem denne gangen! Jeg skal snart oppdatere dere på lanseringsdato og annet relevant. Vi gleder oss!!

Vi ble ute hele dagen, og når kveldssola kom, skinte det i gull der oppe. Så utrolig vakkert. Man kan ikke annet enn å få et lite snev av høstfølelse på slike plasser. Men jeg minner meg selv igjen og igjen at det fortsattt er sommer. August er også sommermåned. Det kan bli mange varme dager til, og kanskje et og annet bad!

kofteboken-nytt!

$
0
0
I dag tok jeg turen ned til byen, og jeg har vært sammen med Vibeke noen timer. Vi har gjort jobber sammen tidligere, og vi har det alltid både hyggelig og morsomt. Intet unntak i dag! Vi har tatt fine bilder av nok noen nye kofter til Kofteboken 2. Vibeke hadde funnet frem rekvisitter fra høstens grøde i nydelige farger som matchet koftene, og vi lånte kjøkkenet og hagen hennes som lokasjon. Så er enda noen kofter i boks, og om ikke alt for lenge kan Lene Holme Samsøe og jeg presentere hele den komplette samlingen til bok 2. Det blir mange kofter denne gangen. I Kofteboken 1 hadde vi ca 40 kofter, nå blir det .... hold dere fast folkens: ca 60 stk!! Og det ene og alene fordi det rett og slett er for mange fine. Vi måå bare ha dem med. Jeg ville helst vist dere hele bilder + hele kofter, fra dagen, men de får ligge i gjemsel en liten stund til. Så er det ikke lenge til vi kan røpe alt sammen. Bok 2 vil harmonere med bok 1 i utførelse og stil. Bøkene vil altså passe perfekt sammen i bokhyllen eller på stuebordet ;O) 

Kofteboken 2 kommer ut i midten av november 2015. (Altså snart!) 
Vi kommer tilbake til eksakt lanseringsdato snart.
Og mer informasjon om boken vil det bli her fremover. Så følg med, følg med!

panel

$
0
0
Panel er den vakreste innredning syns jeg. 

Med heltre i tak, gulv og på vegger, krever det ikke så mye møbler og "stæsj". Det er så vakkert og enkelt i seg selv. Ønsker man et gammeldags uttrykk i huset, er panel stikkordet altså ;O) Perlestaff, som her på kjøkkenet, eller faspanel som på soverommet er vakre slag. De smale og gamle paneltypene. Fargen på rommet kommer så godt frem, enten den er lys eller mørk, i treverket. Man kan male akkurat den samme fargen på gips/tapet og panel, og det gir to veldig forskjellige uttrykk syns jeg. Dessuten er panel levende materiale og det luner så godt. Dessuten blir det så fin "klang" i rommet. Det blir ikke ekko fordi lyden treffer "bløte" og levende materialer. Det er noe ekte, og så klart gammeldags, over det. Og den slags liker jeg! I huset på gården blir det også panelkledde vegger. Stort sett i alle fall. Kanskje beholder vi noen tømmervegger her og der. Det kan også se ut som vi faktisk får en hel stue med tømmer, men ellers blir det - ja, panel. Det blir en litt bredere type enn vi har hatt i byhuset, fordi våningshuset på gården tilhører en annen tidsperiode. Vi har et rom i huset med de originale håndhøvlede panelet. Den skal nennsomt pusses og males i fargen som befinner seg innerst under alle lagene. Oioi, som vi gleder oss til det! 

plommetid

$
0
0
Igjen nærmer det seg plommetid i Norge. Jeg får bare mer og mer sansen for å høste inn fra naturen. Det er jo så mye spiselig der ute! Jeg ønsker å lære så mye mer om dette, og være litt "selvberget". Ikke alt for mye da, for butikker må man jo også ha. Men vi har mye å gå på her tror jeg. Og i år gleder jeg meg til å plukke inn resten av ripsen, og i tillegg kirsebær og epler. Det er litt av hvert her i leiehuset skjønner dere. Og så gleder jeg meg til å få plantet mer oppe på gården. For det er jo der vi skal leve dette livet vi har så lyst til, for fullt :O) 

Men nå glemmer jeg meg jo nesten helt bort her. Det var nemlig plommer vi skulle prate litt om. Ikke så mye da, for jeg har nemlig laget en reportasje på fire sider i det nyeste av Lev Landlig. Der får dere både oppskrift på plommesyltetøy, litt fakta om plommer, og ikke minst tips til merking av glassene. Det er jo halve moroa! Merkingen og pyntingen mener jeg. Jeg koser meg så når jeg får tid til slike ting, og det er litt stas å sette dette på bordet. Ja, jeg er jo rett og slett litt stolt jeg, når vi kan servere hjemmelaget til gjestene. Kjenner husmoren i meg vokser. Hihi. Denne gangen hang jeg til og med på et blad fra plommetreet på merkelappen. Det holdt seg godt og grønt lenge. 

eget gårdstun

$
0
0


#lonelyfarm kaller hun seg på instagram. Jenta jeg besøkte i fjor sommer, som eier og har pusset opp sitt eget gårdstun. Resultatet er bare å glede seg over. Nydelig sørlandshus, gamle stuer på rekke og rad, tømmervegger og duse fargenyanser, og tilbehøret, det er så hjertet slår en ekstra gang. Detter er godis for øyet og mat for sjelen. Virkelig til inspirasjon for meg. Tipper det rett og slett vil være det for deg også! I utgave 6 av Lev Landlig, finner du reportasjen på hele 10 sider om jenta som våget å gjøre det hun drømte om.
Viewing all 701 articles
Browse latest View live