Quantcast
Channel: Livs Lyst
Viewing all 701 articles
Browse latest View live

smuldreeplekake

$
0
0
Jeg pratet om det for et par innlegg siden; at jeg liker så godt sesongmat. Gleden i å ha typer mat ekstra tilgjengelig på spesielle tidspunkter. Og særlig råvarer da. Som plommene jeg tok for meg sist. Nå er det snakk om epler. Her i leiehuset er det epletrær. Det har vi aldri hatt, men vi skal sørge for å skaffe oss noen på gården etterhvert. Da er det supert å kunne bruke av ressursene her allerede. Så da ble det eplekake til dessert på tunet da vet du.

Jeg skal forresten fortelle dere en hemmelighet... Jeg er nemlig mer glad i kalde epler, enn de kokte/stekte. Men kutter jeg eplene opp i så små biter som dette, får jeg ikke så store biter i munnen om gangen. Hehe. Jeg vet. Jeg høres ut som en 4-åring... Men det er helt sant. Og disse små eplebitene sammen med den gode og sprøe deigen, så blir det supergodt! Jeg gjør slik når jeg lager rabarbrapai også. Små biter, så får man ikke slike store og sure biter i munnen. Tips-tips ;O)

Jeg har lagt ut en oppskrift på denne kaken tidligere. Du finner den HER. Denne gangen laget vi en mer smuldrete versjon. Alt rett oppe i en form, smokk-smakk, på noen få minutter, har du en god og sesongriktig dessert! Serverer man vaniljeis til, blir det jo ekstra godt.

Man klarer jo ikke å skjære fine stykker av smuldrekaken, men dette ser vel ikke så værst ut dette heller? Litt melisdryss på toppen, og jeg kan love det smakte med eplekake. Fra "eget" epletre. En sommerkveld etter middag. På tunet. På landet. Ah!!

reportasje

$
0
0
Lyst å titte inn på det utrolig koselige kjøkkenet til @annesrom? Jeg fikk besøke henne tidligere i sommer, og det ble superkoselige timer på det knallkoselige kjøkkenet. Slikt blir det altså reportasje av. Og denne gangen ble det en 6-sider i utgave 6 av Lev Landlig. (I salg nå.)

Anne hadde disket opp med både bakverk og deilig suppe. Oppskrift på Annes snurringser finner du forresten i reportasjen. Kanskje noe å tenke på til kaffekoppen en dag? ;O)

bukett-tips

$
0
0
På markblomstene merkes det at sommeren er på hell. Jeg liker ikke å si det, og dagene kan fortsatt nytes som sommerdager. Så er det sagt, men det minker på utvalget av blomster man finner i eng og grøftekant. Men da tenkte jeg å komme med et lite landlig tips jeg. For å plukke inn buketter må jeg liksom gjøre så lenge det er mulig. Og så får man bare etterhvert finne andre naturmaterialer å pynte med. Men enda kan man altså lage seg sommerbuketter. Det blir bare litt mer grønt. Lek deg med farger og fasonger, og se det vakre i de grønne bladene. En bukett av bare grønt hadde også vært fint!

Denne kvasten havnet i vinduskarmen i stuen på leiehuset. Vi har ikke rigget oss til med så alt for mye pynt her dette året. Rommene er enkelt møblert og innredet. Så en blomsterkvast her og der gjør så utrolig mye. Det og noen tente lys om kveldene! Legg merke til fjellene i bakgrunnen forresten. Ikke legg merke til om vinduene er pusset eller ikke... Hoho.

Enda et lite tips til deg som liker den landlige stilen. Det er mye man kan ha blomster i, men ekstra koselig og sommerslig er det med glass syns jeg. Det blir så upretensiøst når stilkene syns. Dette er gamle sylteglass. 

morgenfugler

$
0
0
Tenkte vi måtte ha en liten oppdatering på hønene våre jeg nå. Vi driver jo tross alt med ordentlig landliv her ;O) Jeg syns det er superkoselig med høner trippende rundt på tunet. De får gå fritt en hel masse, og det er ikke vanskelig å se at de koser seg "klukk i hel". Om kvelden tripper de inn i buret sitt og vagler så koselig ved siden av hverandre. Da er de skikkelig søte. Enda så rare de er. Hihi. Nå er det også myye enklere å få dem til å komme inn i buret om vi ønsker det. De tror de får mat hele tiden, og kommer nesten løpende til oss. Fremgang her altså! (Om dere husker dette innlegget.) Om morgenen kommer de i alle fall løpende til oss. Da er de såå klare for å komme ut av buret. Morgenfuglene.

Andre morgenfugler som kommer tuslende av og til, er naboens sauer. Gjerdet går helt ned til tunet her i leiehuset. Så koselig! Da løper hele familien Sandvik Jakobsen ut for å klappe og kose. Vi blir bare mer og mer klar for å ha sau på gården etterhvert. Sau er nyttige for landskapet, og det kan være godt selskap i dem. I alle fall denne karen og damene hans. De koser, og spiser blader fra hendene våre. Lille er ikke det grann mindre fasinert enn oss. Vi må ha sau! Helt klart. Hvilket slag har vi enda litt tid å finne ut av. Enn så lenge koser vi oss med det dyrelivet som nå er å finne. 

det går sin gang

$
0
0
Joda, her går det sin fine gang. 
Her på landet. 

Det har vært sommerdager, slike vi nordmenn bare lengter etter hele vinteren, en god stund nå. Naturen skinner, og det gjør ansiktene våre også. For denne varmen gjør jo godt for både kropp og sjel. Her i området er det så mange fine strender. Jeg er en person som foretrekker ferskvann fremfor saltvann, om jeg måtte velge, så det er jo fantastisk at vi har tilgang på steder som dette. 

Huset og tunet rundt leiehuset har mange trær og fruktbusker. Vi har høstet både kirsebær, rips, solbær, stikkelsbær, og ikke minst har vi høstet dette treet for sommerepler. Det har blitt smuldrekake og syltetøy. Og om metoden for innhøstningen er litt utradisjonell, holder vi i alle fall tradisjonene med sylting og safting i hevd. Og vi tenker; dette må vi bare mer! Mye mer! 

Men det det kanskje dreier seg mest om akkurat nå, er... yes, kofter! Lene Holme Samsøe og jeg har vært sammen denne helgen og jobbet fra morgen til kveld. Nå er det innspurt! I dag har jeg vært på trykkeriet og fremdriftsplanen er klar. Kofteboken 2 kommer ut den 21. november. Hvor lanseringen blir, skal jeg komme tilbake til. Veldig snart! Jeg sier det hver gang det er snakk om Koftebøkene: Lene og jeg gleder oss såå til å vise dere alle de fine koftene vi har plukket ut til bok 2. Vi kan nesten ikke vente nå. Hva disse tradisjonelle mønstere har å by på altså! Alle mønstrene er inspirert av de gamle og historien så klart, de er kun kledd i nye former og anvendelige farger. Perfekt møte mellom fortid og nåtid om vi skal si det selv! :O)

intervju NRK P1

$
0
0
I starten av denne uken har jeg vært på farta. Tror jeg nevnte litt i forrige innlegg også. Mandag formiddag tok vi bilder til Kofteboken, så kjørte jeg Lene på toget, stoppet ved en kirkegård og skiftet i bilen (! hihi), og så bar det rett inn i et møte på trykkeriet. Der for tiden viktige beslutninger tas. Deretter tok jeg noen runder for å gjøre nødvendige ærender før jeg skulle fotografere igjen. På tirsdag ble jeg innvitert til NRK P1-Telemark-studio for et lite kofteintervju. Da var det å hive seg rundt for å rekke det mellom alt det andre som skjedde disse dagene. Det er med andre ord intensivt nå. Men det er alltid moro å prate om kofter syns jeg. Og ikke minst stolt fortelle at det altså er en Kofteboken 2 på vei. Lansering 21. november. Det ble direktesending denne gangen. Tok er par gode innpust, og så var det bare å satse på at spørsmålene var forståelige. Det var de. Selv om jeg måtte dobbeltsjekke en gang underveis i praten. Hehe. Det vesle innslaget kan du også høre forresten. Om du trykker deg inn HER 

Intervjueren omtaler meg som "koftedamen". Joda, jeg har hørt det noen ganger nå. Vittig, jeg må vel bare innfinne meg med det. Har jo truffet på folk tilfeldig og de har smilt og sagt "der er jo koftedamen." Vittig for meg. Jeg som ikke engang føler meg som en dame enda. Hihi. Men moro er det lell. Og forbinder folk meg med kofter, er det helt fint. For om jeg hadde dilla på kofter før, har jeg det i alle fall nå! Så thjohei for både koftedamer og koftemenn!

Her har jeg på meg Sommerlett fra Kofteboken (1) forresten.

gode råvarer

$
0
0
Jeg er heldig å ha besøk av foreldrene mine om dagen. De er god hjelp og godt selskap i denne siste innspurten med Kofteboken 2. I dag ble det enkel lunch med gode råvarer. Og har man tilgang til gode råvarer, da trenger man ikke mye. På veien oppover til Kviteseid i går, stoppet vi nemlig innom en gårdsbutikk med steinovnsbakeri. Kjøpte med oss godt brød, eplesaft og tomater. Da er ost alt man trenger i tillegg for å få seg et godt herremåltid mener jeg. Og kanskje litt pepper. For så godt er det med ferske tomatskiver.

Om man har tid og anledning, syns jeg halve måltidet er et koselig dekket bord. Trenger ikke være så mye greier, men litt porselen og juice på glassflasker hjelper mye. Så blander jeg gjerne servicer etter humøret. I dag ble det blant annet frukttallerkner. Det passer så godt med litt gullmønster her i 50-tallshuset. Og så et tent lys da. Ikke la meg glemme det tente lyset! Det er enkel stemningsskaper i seg selv. 

Ei kofte eller ti har jeg jo alltid i nærheten. Så kan både jeg og gjestene hive på oss om vi blir litt kjølige. Startet faktisk dagen med å fyre opp i den store etasjeovnen i stuen. Ikke fordi det var så veldig kaldt egentlig. Mer fordi det er så utrolig koselig! Så får man heller lufte litt ved siden av. 

lansering - hvor?

$
0
0
Da nærmer vi oss ferdig bok og lansering. Datoen er satt til 21.nov, men STED er ikke bestemt. Vi har nemlig lyst å høre forslag fra dere. Kofteboken (1) lanserte vi i Oslo, men Lene Holme Samsøe og jeg kan godt reise et annet sted i landet også vi. Så har du et forslag eller ønske, kom med det. Skriv også gjerne hvorfor. Så tar vi alle steder med når den endelige avgjørelsen tas. Snart! :O)

Send oss en mail på post@kofteboken.no


lengter etter

$
0
0
Jeg lengter etter å komme med noen gode oppdateringer fra gården vår snart. Men ting tar jammen tid. Nå om dagen holder Thomas på fullt å gjøre ferdig huset nede i byen slik at det kan selges. Jeg for min del er mye her i bygda, og jeg jobber så flisa fyker med Kofteboken 2. Så fort huset i byen er solgt, begynner vi her oppe. Det har vært en lang prosess å bare komme hit. Mange tanker og en del timer med arbeid (selv om det kanskje ikke syns så godt) siden vi kjøpte tunet i 2011. Nå bor vi rett nede i bakkene her, og vi er nærmere den lille drømmen vår enn noen gang. Men enda tar altså ting tid... 

Vi skal starte med og rundt dette huset. Våningshuset. Det som skal bli et hjem. Og det er i alle fall utrolig godt å kjenne at vi gleder oss stort til dette nå. Å ta fatt her. Forme dette. Gjøre det beboelig og godt. Koselig! Det har vært en så lang vei hit, at det føles som utopi at det etterhvert skal henge gardiner i vinduene her. At vi skal kunne tråkke inn uten å balansere på planker over jordgulv. Men nå er avgjørelsen gjort, og det føles så fint og bra! Og vi gleder oss. Så den som venter på noe godt... Slik er det i alle fall for oss. Og kanskje litt for dere også?

dyrk ressursene du er tildelt

$
0
0
Det er nok av flinke folk å sammenligne seg med der ute. Vi benytter oss stadig av muligheten til å titte inn hos andre via blogger og instagram. Sosiale medier generelt. Det er jo både inspirerende og godt for øyet det, men midt i alt det fine, kan vi av og til kjenne et irriterende stikk. Stikket av dårlig selvtillit."Hun får det jo mye bedre til enn meg. Hun får flere likes, og har i alle fall maaange flere følgere." Jada, de tankene kan komme snikende. Og ikke bare snikende heller. De kan slå deg hardt. Men så utrolig irriterende! Og unødvendig. Hvorfor er det så enkelt å sammenligne seg med andre? Vi er jo totalt forskjellig. Det hun eller de gjør, det gjør jo ikke jeg. Ikke på akkurat samme måte. Og det jeg gjør, det gjør jo ikke hun eller de. Vi har hvert vårt unike produkt. Vi er gode på forskjellige arenaer. Så går vi likevel kanskje rundt og tenker at "de andre får det så mye bedre til enn meg. Jeg rekker ikke å tørke støv av hyllene her en gang". Nei, la meg slippe. Hver gang det går opp for meg at det er helt greit og ikke sammenligne seg, trekker jeg et lettelsens pust. Kanskje er det derfor jeg ikke er så glad i å følge interiørtrender også. Det blir for mye man må følge med på, endre, konkurrere om. Og jeg er et skikkelig dårlig konkurransemenneske. Nei, jeg vil holde på med mitt. Ikke sammenligne meg med alle andre. Dette trenger man å bli minnet på. For igjen og igjen går vi i den samme fella. Så kan vi heller holde på med det vi syns er gøy. Og styrken ligger nettopp i dette ordet. Syns vi en ting er inderlig gøy, gir mening eller er verdifullt, er vi villige til å bruke tid på det. Da kan vi bli gode. Tiden vi er tildelt er ikke ubegrenset. Jeg rekker simpelten ikke å bli god i alt jeg kanskje skulle ønske. Men er det ikke slik det skal være? Tenk på skijentene. Tror dere de lager all mat fra bunn av, strikker kofter, syr gardiner, holder huset rent, får vært mye med familien og alltid har rene og stellede negler? Jeg tror de konsentrerer seg om det de er skikkelig gode på, og så rekker de det de rekker utenom. Det som er viktig for dem og det de liker å gjøre. Og her stopper min sammenligning med skijentene altså. Hehe. Jeg rekker rett og slett ikke å bli god i alt jeg kanskje skulle ønske, og så klart har jeg ikke evner til alt heller. Så jeg må dyrke ressursene jeg er tildelt. Vi er gode på noe, og mindre gode på annet. Ja faktisk må vi godta at noe er vi skikkelig dårlig på. Så det er bare å øve seg på å ikke sammenligne seg med andre. Selv om vi til og med skulle drive med nesten det samme. Det er plass til oss alle. Og vi må ikke glemme at vi har hver vår signatur. Hvert vårt unike produkt. Så får vi heller gløtte inn til hverandre for å la oss inspirere, til å gjøre nye ting, eller bli enda bedre i det vi kan fra før. 

en liten oppsummering

$
0
0
Det er kanskje mange av dere som følger meg på instagram, men nå får dere heller tåle en liten samlings-reprise, for her kommer nemlig sommeren vår i bilder. 
Endelig kom tiden og anledningen til å flytte på landet. Vi har brukt mye av sommeren til tunge og store flyttelass. Hva man eier! Fordelen med å rive alt ut av skap og skuffer, er jo at man har en gyllen sjans til å kvitte seg med litt. Vi har rigget oss godt til i leiehuset, og er nå så nærme gården at vi ser en mulighet for å sette den i stand innen rimelighetens grenser - tidsmessig. 

Det har vel vært en nokså grå sommer om man ser på statistikken over værmeldingene. Det rare er at man glemmer det så fort, og husker heller alt det vakre og alt det hyggelige man fikk gjort. Det sitter igjen flest solskinnsdager i mitt sinn, og et par i grått, men er ikke også det vakkert?

Vi har da spist en rekke måltider ute, og spist en hel haug med desserter. Vi har hatt masse besøk, og kost oss på tunet i leiehuset. 
Det har blitt mange og koselige timer på gården. Ikke så mange som vi har hatt tidligere, for flyttingen har tatt sin tid. Men vi har kost oss desto mer de dagene vi har vært der. Og lagt planer og drømt. Og så har vi plukket markjordbær rett på utsiden av dørene og spist enda flere desserter.

Vi har nytt utsikt og skiftende himmel. Dette er oversikten man får rett nede i veien for gården. En liten tur i nabolaget altså, og dette åpenbarer seg. Vi tar inn og nyter i dype og gode åndedrag, og kjenner det er helse i hvert pust. 

Turer til gårsdbutikker og utsalg har det også blitt. Og jeg kan tilbringe timer i koselige butikker på landet. Atmosfæren og sjarmen man finner på slike steder er helt unik.

Skulle jeg oppsummere vår erfaring av å flytte på landet, så langt, kunne jeg gjerne sagt: 
Vi rett ut storkoser oss!
Og gleder oss til fortsettelsen.

kledd for høst

$
0
0
Nå tror dere vel jeg har gått helt inn i min egen hule, dratt for og blitt der. Jeg har ikke det altså. Ikke helt i alle fall. Vi holder nå på med å sy stoffet til Kofteboken 2 sammen. Nå skal manus leveres til grafiker, og det er alltid mange ting å ta tak i slik i siste liten. Og da får bloggen lide... Dessverre og ikke ønskelig! Jeg håper og tror jeg skal få bedre tid etterhvert, men akkurat i skrivende stund, går all tid til manusskriving og redigering av bilder. Når dette er på plass, gleder jeg meg til og ønsker å få mer tid til å blant annet pusle rundt i huset. Plukke inn en liten kvast her, og legge frem noen varme skinn der. Det er jo høst nå, og mitt egentlige høstritual er å kle interiøret for sesongen vi går inn i. Skape lune rom i huset. Frem med tepper i høstfarger, skinn, kanskje noen flere puter eller gode tepper å pakke seg inn i. Så tenner jeg en hel haug med lys. Levende så klart. Jammen er høsten fin også. 

Jeg liker så godt dette bildet fra gjesterommet vårt hjemme i byen. (Nå er huset forresten snart klart til og selges. Jeg får ta en oppdatering på det litt senere.) Den gamle brune og ådrede kommoden er et arvestykke fra pappas familie. Den er i miniformat for barn, og hjemmesnekret. Siden høyden er som den er, passet den så fint til nattbord. Det vevde åklet i sengen er fra mammas familie. Det er jeg kjempe glad i. Jeg syns det er så vakkert, og det passer helt perfekt til et høstlig interiør. Avblomstrende pelargonier hører også høsten til. De skal etterhvert settes bort, men må nytes enda en stund. Og så er jeg veldig glad i saueskinn. Gode og myke saueskinn. Dette i mørkebrunt kommer frem på denne tiden av året. Legg også merke til bildet på veggen. Kuule "elg i solnedgang". Husker at det hang et stort slik et i eldhuset hos besteforeldrene mine. Så da jeg ble spurt om jeg ville ha dette i miniutgave av noen som ryddet på ei hytte, var det ikke vanskelig å si ja. Det minner meg om god barnelek på rommene i eldhuset. Og ikke minst er det tradisjonelt og helnorskt. Morsomt med slike gamle masseproduserte bilder som "alle" skulle ha. Jeg tror at oppe på gården, vil det virkelig komme i sitt rette element. Det samme med kommoden, den gamle skuvesengen og det vevde åklet. Jeg kan bare glede meg!

soveromsinspirasjon

$
0
0
Et av de gøyeste rommene å innrede i huset, mener jeg er soverom. Avlukket vi gjerne og kanskje vanligvis stenger igjen med en uoppredd seng. Dette rommet er jo mer privat enn de øvrige rommene i huset. Kanskje er det fordi jeg i leiligheten min, mitt første hjem alene som voksen, hadde soverom med inngang rett fra entréen. Og jeg hadde ikke dør! Jeg syns det var så godt å ha luft og lys gjennomstrømmende, og konsekvensen ble jo at dette rommet var det første gjestene mine så. Da var det både viktig og hyggelig at sengen var oppredd. Ja, at dette rommet var mer enn en plass å sove på. Det gjenspeilte resten av huset og interiøret. Så kanskje er det derfra vanen er innarbeidet? For det er faktisk sjelden sengene våre står uoppredd. Det har blitt en handling på høyde med tannpussen. Og jeg selv syns det er såå mye koseligere å gå og legge seg når jeg møter et ryddig rom. Ikke minst når jeg tusler forbi, ser jeg noe hyggelig istedet for rot. Og så er det så enkelt å få det litt hyggelig på soverommet. Med noen gamle møbler og liten blomsterkvast. Det skal ikke så mye til, selv om jeg syn soverommene våre i byhuset har et deilig utgangspunkt for å få det hyggelig. Heltre på vegger, tak og gulv. Malt i svale farger. Jeg må innrømme at jeg føler jeg er litt i ingenmannsland nå. Huset hjemme i byen skal selges, og vi bor så fint her i leiehuset, men det er jo ikke vårt. Så nå gleder vi oss veldig til å snart sette i gang for fullt på gården. Men den harde realiteten er jo at ting-tar-tid. Så nå har jeg heller frotset i bilder og jeg rakk dessuten å ta noen nye bilder i byhuset før vi flyttet ut, og satt sammen til en inspirasjonsreportasje i Lev Landlig (Utgave 7/2015). Der gir jeg tips om hvordan du kan innrede i en sjarmerende og nostalgisk stil. Akkurat slik jeg liker det så godt selv. På enkelt vis kan du skape deg et rom du faktisk ønsker at døren skal stå åpen på. Det er bare å sette i gang folkens! Så får jeg smøre meg med en diiiger tube tålmodighet. For den som venter på noe godt...!

utemøbler inn?

$
0
0
På tide å ta utemøblene inn? 

Ja, tiden for det har nok kommet. Litt vemodig, men samtidig er jeg klar for koselige innekvelder og heller ta på meg varmere klær når jeg er ute. En god og varm kofte for eksempel ;O) Vi har tatt inn de fleste utemøblene nå, men det er noen som får stå ute hele året. Som det røffe langbordet og benkene våre oppe på gården. For det første er det tungvindt å flytte disse, de tar stor plass, men ikke minst er det jo fordi jeg ønkser å ha litt miljø på tunet selv om det begynner å bli kaldt i været. Blir det ikke ødelagt da, sier kanskje du? Jo, med årene blir dette slitt, men materialene vi har bygget disse møblene i, er enkle. For at de skal holde så lenge som muligh har valgt å ikke male bordet. Slik blir ikke vann liggende under malingen og råtne. Det tørker raskt opp når været er bra. Benkene er hvite rett og slett fordi dette er rester fra benkene Thomas laget til våre utevielse. Vi satt igjen med seks slike benker etter brylllupet ;O) 

De andre benkene har vi plassert litt rundt hos familiemedlemmer, slik at vi kan samle dem når gjestene blir mange. Som denne vårdagen på gården vår da tunet ble fullt av gode venner og familie. Vi har også kjørt avgårde med møblene våre herfra til andre som har trengt dem. Litt tungvindt, men veldig kjekt også!

- Det er bare litt dumt når man glemmer nøkkelen til bommen og må bære benkene opp de bratte bakkene til gården... Dette var før vi flyttet fra byen, og vi kunne jo ikke kjøre ned igjen for å hente nøkkel. Det ble heller til at Thomas måtte være kreativ. Og jekkestropper kan være gode å ha i nøden som dere ser!

høstlig bordpynt

$
0
0
I går var jeg på koselig besøk altså. Skikkelig jentekveld hos ei god venninne her oppe i Vest-Telemark. Det var en liten opplevelse i seg selv å komme inn dørene i dette huset. Det begynte å bli mørkt ute, det var godt og varmt i stuene, levende lys var tent, og høstens vakreste bord var dekket! Gamle brune medisinflasker hun har funnet rundt på gården var satt sporadisk på et gammelt og værebitt kledningsbord. I flaskene stod nyper og begynnende gulnede lønneblader. Akkurat det vi forbinder med høst. Som duk hadde hun enkelt og stemningsfullt brukt grovpapir! 

Jeg tenker ofte hvite lys og kun det når jeg pynter, men så vakkert det er med lys i denne varme høstfargen. Denne dama har sansen altså! Om du har lyst å se mer fra denne skjønne gården, kan du sjekke instagramkontoen @einheimblirtil

Etter timer med god mat, koselig prat og masse latter, satte jeg meg i bilen og kjørte... rett over heia. Ikke 1,5 time i bil ned til byen igjen som jeg vanligvis har brukt å gjøre. De minuttene i bil i kveldsmørket kjørte jeg med et smil om munnen. Ah! Jeg liker livet på landet :O)

grønnsakshage

$
0
0
I dag tar jeg meg noen etterlengtede timer på gården! Etter å ha sittet pal ved Mac`n de siste... ja, så lenge jeg kan huske i nær tid nå, skal jeg puste inn skikkelig frisk luft og nyte en god utsikt. Og så skal jeg opp og hente det som er igjen av salaten for sommeren. 


Jeg kan ikke skilte med noen stor grønnsakshage enda, men så blir man jo også ekstra glad for det man har. Målet og ønsket er å gjøre så mye, mye mer av dette. Så eller plante selv, og siden hente inn mat fra hagen. Det artige er jo at man må jo helst ikke bare plante, men all maten skal jo også spises. Jeg tror at i alle fall jeg spiser mer sundt når dette er en del av hverdagen min. Så hjelper det meg dessuten til å finne på matretter å spise. Man kan bygge opp middagen eller måltidet rundt den ingrediensen man har tilgjengelig for øyeblikket. Det setter i gang kreativiteten. Jeg tror altså dette er sundt på mer enn én måte.

Eplemynteplanten fikk jeg med meg da jeg var på reportasjereise på Sørlandet en tid tilbake. Slike resier kan være så matnyttig for meg. Det er jo en berikelse å kunne lære av andre. Jeg noterer alle tips og gode råd bak øret, og håper kunnskapen fester seg så jeg selv kan bruke den videre. Man må dog regne med å ta litt om gangen. Jeg har ikke tro på at man kan alt fra første stund. Livet er en skole, og man må gi seg tid til å lære sakte noen ganger. Det meste vil vi jo ha gjort unna i en fei, men dette med planter som skal vokse fra frø til stor vekst, og samtidig skal man lære hva den best kan brukes til, det tar tid. Og godt er kanskje det. 

I sommer har jeg i alle fall hatt en slik gammel badebalje stående i grønnsakshagen. Så kan jeg enkelt vanne det som er tørt, med regnvann. Nå skal det sies at denne våte sommeren har gjort det meste av jobben for meg, men til neste år da! Da tenker jeg baljen og regnvannet kan være kjekt å ha. Dessuten er det jo koselig da. Å ha en slik balje stående. 

høst, men ikke trøstesløst

$
0
0
Det er høst, men ikke trøstesløst! 
-For tenk hvor mye fint du kan lage av høstens naturlige materialer!

Visste du at du kan finne tips til kranser du kan lage i høstlige naturmaterialer, her på Livs Lyst? Trykk deg inn på LIVLAGA og NATUR oppe i menylinjen. I det samme arkivet vil du også finne ting du kan lage i andre materialer. Men siden det er høst, vil jeg tipse om følgende innlegg til inspirasjon.

Nypesirkel: HER


Mosekrans: HER


Blåbærlyngkrans: HER

høstet

$
0
0
Ah! For en deillig dag. Jeg føler jeg ikke har vært ute i frisk luft på så alt for lenge. Jeg har da det, men jammen ikke lenge av gangen. Det har vært intens jobbing, men nå er manus til Kofteboken 2 levert til grafiker, og det er finpussen som gjenstår. Utrolig god følelse! Og en annen god følelse var i dag å dra opp til gården, i stekende sol, i kjole med bare ermer, og plukke med seg alt som var igjen i kjøkkenhagen.

Jeg høstet... Jeg liker det ordet forresten. Det er jo egentlig mye det høsten dreier seg om. Å høste inn. Jeg vil i alle fall gjøre mer og mer av det. Tilbake til utgangspunktet på et vis. Ikke helt og holdent, men mye mer enn jeg gjør i dag. Ja, høstet ja... Jeg høstet to typer salat, gressløk og eplemynte fra den vesle kjøkkenhagen min der oppe i bakkene. Salaten havnet i en deilig salat vi hadde til dagens middag. 

Og så står jo fortsatt blåbærene både blå og store i lia, så vi måtte ta med oss litt av dem også. Så koselig altså! Av bærene ble det rørt syltetøy når vi kom ned til leiehuset igjen. Så dro vi frem takka, og lagde sveler til kaffen. Hjemmelaget "godteri". 

Så ikveld blir det ikke kveldsmat, det holdt med sveler. 

Ønsker dere alle en fin og fredfull kveld!

hvilepuls og en munnfull blåbær

$
0
0
Det er høstferie i Telemark, og jeg har også tatt noen dager fri fra arbeid og plikter. Fridagene valgte jeg å tilbringe helt uten nett- og mobiltilgang, på denne plassen. Det tok ikke mange timene før hvilepulsen slo behagelig. 

Lille storkoste seg i lyng og på tun. Hvor du snudde og vendte deg, lyste det i rødt, gult, grønt og blått. Det ble noen munnfuller blåbær på flere av oss. 

Fisketur i småbåten ble det også. Med en pinne ned i vannet, ble opplevelsen enda større. Det skinner så vakkert i gult og blått i dette bildet. Bjørka er så fin om dagen, og inntil det blå klare vannet formelig gnistrer den i sollyset. 

Det er ikke bare bjørka som er gul her i den stille viken. Lønna som har hatt jobben som midtpunkt og tuntre i mange år, blir så utrolig vakker nå om høsten. Er det noe jeg ønsker meg på gården vår, så er det en skikkelig lønn på tunet. Inget tre er så vakkert når det høstes.

Hver dag har sola stått på himmelen, temperaturen som sommeredager å regne, og vi har kost oss ute i timesvis. Her hvor naturen og alle ressursene ligger så tett inntil. Vi har plukket blåbær, laget høstkrans og nytt utsikten. Kransen jeg har laget, tenkte jeg å vise dere i neste innlegg. Trinn for trinn. 

naturkrans trinn for trinn

$
0
0
Hvordan lager man egentlig en fyldig og fin krans av naturmaterialer? 
Hva trenger man av utstyr? 
Er det noen triks for å få den nogenlunde jevn og fin?

Her får du tipsene - trinn for trinn:

1: Du trenger avis, hyssing (eller blomstertråd i stål) og saks. Hvorfor har hun ikke stylet dette bildet litt mer, tenker kanskje du? Kunne hun ikke vist en litt lekker saks i det minste? Nope! Det er nettopp slik det skal være. Man skal kunne være impulsiv, og ta med seg det man har av tilgjengelig utstyr. 

2:Avisen trenger ikke være så tykk. Lokalaviser er helt topp! ;O) Eller løser du det med å ta ut sporstdelen eller lignende. Brett avisen på tvers. Da blir ringen du skal bygge kransen på størst mulig. 

3:Snurr hyssingen rundt og rundt avisringen. Fest godt der endene møtes. "Lås" gjerne ved å brette en liten avisflik tilbake og snurr enda mer hyssing rundt. Knyt. 

4:Plukk deg en liten "bukett" med lyng. Fest den med hyssing. Her vil ståltråd være bedre å jobbe med. Den holder seg der du fester den. Hyssingen må du holde i, slik at den ikke løsner igjen. Men det går! Og det er ofte hyssing vi har liggende i en skuff hjemme eller på hytta. 

5: Legg enda en "bukett" med lyng over den du allerede har festet slik at stilkene i den første blir borte. Pass på at alt går i samme retning. Slik blir den jevn og fin, og vil ikke sprike i alle retninger. Som du ser av bildet, legger jeg lyngen sideveis på avisringen. 

6: Hvor mye lyng trenger jeg til en stor og frodig krans? Det er vanskelig å beregne. Jeg har plukket med meg noen kurver med naturmaterialer noen ganger, men ender som regel opp med å mangle litt, og må traske bort i lia igjen. Det beste, og det mest sunne alternativet, er jo å finne seg en plass i skogen eller på tunet der lyngen står tett like ved. Så sitter du bare og plukker det du trenger, og puster inn den friske luften samtidig. Kan hende får du røde roser i kinna med på kjøpet!

7: Pass på å spre den vesle lyngbuketten slik at du dekker hele avisringen. Her er det fort å synde. Jeg blir litt ivrig noen ganger, og ser ikke at det er glissent mellom lyngen før jeg snører til den siste buketten. Da er det kjedelig å ta alt opp igjen. Så sjekke underveis at avisen blir borte bukett for bukett. 

8: Når du så har kommet helt rundt, er det på tide å feste den siste lyngbuketten, og gjøre stilkene i den usynlig. Løft opp den første buketten du festet til avisringen, og snør til. Legg så lyngen tilbake, og vips har du laget deg en skikkelig koselig krans! På baksiden av kransen er det nå mange tråder. Knyt fast en liten løkke, så har du et godt oppheng også.

9: Så er det bare å trippe glad og fornøyd til stedet du vil at din fine krans skal trone. Er du heldig henger det en spiker der fra før. Ellers må du jo til med hammer... Men det går det også. Slikt bruker man jo også å ha tilgjengelig. 

Prinsippet med å lage en jevn og frodig krans kan så klart brukes på mange typer naturmaterialer. Ikke er det vanskelig, det er helt gratis, og jammen får du klarnet tankene mens du sitter der og jobber også!

Lykke til!
Viewing all 701 articles
Browse latest View live