Quantcast
Channel: Livs Lyst
Viewing all 701 articles
Browse latest View live

furugirlander

$
0
0
Lag din egen furugirlander.

Naturmaterialer er den desidert fineste julepynt syns jeg. Man kan lage så mye fint av det, det er gratis materiale, man får seg en luftetur, det dufter... jeg trenger ikke si mer.  Jeg er i alle fall overbevist. Så i år har jeg blant annet laget en girlander av furu.

Jeg har bundet sammen tynne kvister med ståltråd og festet til små "kongler/blader". Jeg laget girlanderen så lang at den sprer seg godt utover hele hyllen på peisen. Det er så koselig med noe grønt her. Og i år ble det altså slik.

Det lille fuglehuset har fått besøk av en liten god tradisjonell dompap.

Hva trenger du for å lage denne furugirlanderen?

tynne kvister med furuskudd
ståltråd/blomstertråd
evt. pynt som kongler/blad

kleppgården

$
0
0
Må også nevne at jeg har med enda en reportasje i Lev Landligs nyeste nummer. (Utgave 8 - 2013). Denne gangen er det et samarbeid mellom Vibeke (design) og meg. Vi boltret oss en hel dag på en fin gård i Telemark og resultatet kan du se i denne reportasjen. Familien på gården byr her på et herlig dekket bord og julepynt av det gode og gammeldagse slaget. 

fortsatt meg selv

$
0
0
Jeg var spendt før Lille kom hvordan det ville være å bli mor. Ville jeg miste interessen for alt jeg har brukt så mye tid på tidligere? Ville interiør og pynt bli overflødig? Ville landlivet måtte leve sitt eget liv nå som jeg hadde andre ting å gjøre her i byen? Og ikke minst: ville jeg ha lyst og overskudd til Livs Lyst?

"Du er fortsatt deg selv etter en fødsel" sa en person til meg og det skulle vise seg å være sanne ord i mitt tilfelle. Etter bare noen uker begynte det å klø litt i "taste-fingrene". Kanskje jeg kunne få til et lite innlegg på Livs Lyst?? En liten avspredelse. En måte å lufte hodet sitt litt på. Som dere faste lesere vet, hindret jeg meg ikke selv i å gjøre nettopp det og det har vært veldig koselig å ha knottet litt med dere i denne tiden. Jeg har hverken mistet meg selv eller min interesse, saken er bare det at nå er det noe som er så mye viktigere i mitt liv, så alt tar bare så mye lenger tid. Det er en annen liten "knott" som hele tiden får førsteprioritet. Fordi han trenger det og fordi hele mitt hjerte ønsker det. Så gjør jeg heller "mine" ting som å støvsuge og pynte til jul når Lille sover eller ligger å koser seg i vogga med barnesanger strømmende ut av høytalerne. Da får jeg i alle fall gjort litt mellom hver gang jeg går bort til vogga for å putte i smokken, trøste litt eller bare beundre det skjønne lille mennesket. Ja, jeg får gjort litt av "mine ting" og jeg får nok bedre trening på å få til mer etterhvert. Dessuten har det vært et hyggelig gjensyn med barnesangene jeg en gang hørte på. Plutselig har de blitt viktige igjen også. Men dere ser jeg har fått hengt opp stjernene i vinduene? Ikke værst bare det. Hihi. Det har blitt en ny verden, men det er godt å kjenne at jeg fortsatt er meg...!

adventsstake 2

$
0
0
Adventsstake 2 ja - det er nesten litt sent å komme med den nå. Bare et lys igjen å tenne jo! Men den kan jo være til inspirasjon likevel. 

Igjen kan man se at naturmaterialer er viktig for meg. Mose, tre, naturhyssing... En av de amerikanske Livs Lyst-leserne nevnte her om dagen at det var mer "glitter og stas" enn "røft og naturlig" julepynt å få tak i "over there". Mer enn det vet ikke jeg, men det er i alle fall ikke vanskelig å få tak i de røffe materialene her i Norge. Og jeg skjønner mer og mer at det er de jeg liker best. Det er altså ikke så mye av julepynten her i huset som skinner (utenom lysene da). Det går i det røffe, matte, grove, naturlige...

Adventsstaken i år er sterkt inspirert av lonelyfarm85 på instagram. Hun hadde også brukt et gammelt vaskefat i porselen til fire hvite kubbelys. Så henter man litt inspirasjon hefra og litt derfra og skaper sitt eget uttrykk. Jeg har stappet fatet full av grønn mose. Rundt lysene henger det never-stjerner jeg hadde liggende i julekassen min. Naturhyssingen kommer vi jo aldri unna og tallene 1-2-3-4 er i tre. 

Jeg har forresten litt for mange slike tall. Noen i tre, noen i porselen, metall... Jeg syns de er så skjønne, men får jo ikke bruk for alle samtidig. Så da bytter jeg på fra år til år og etter som hva som passer best til adventsstakene. Og noen år må jeg altså lage flere adventsstaker for å bruke de koselige tallene. Det blir alt for lenge å vente et helt år til... Hihi. (Stake 1 kan du forresten ser HER.)


*Vil du se mer juleinspirasjon her på Livs Lyst?
Trykk LIVS STIL og CHRISTMAS oppe i menylinjen ;O)

det er lov å være sent ute

$
0
0
Ja, det er lov å være sent ute. 

Alt i det virkelige liv er ikke som på "glansbildene". Der alle pakkene nå er sirlig pakket inn og ligger under juletreet mens spendte og lystige unger danser rundt i sine nystrøkne kjoler og bukser. Slik er det i alle fall ikke helt enda. Og hos noen blir det kanskje ikke helt slik heller. Nå skal jeg straks frem med støvsugeren jeg... Og jeg holder på å brette en klesvask samtidig som jeg pakker inn de siste julegavene. Det fjerde lyset har jeg ikke rukket å tenne enda en gang. Kanskje jeg skal gjøre det mens jeg bretter siste rest av sokkehaugen og skriver på til-og-fra-lappene?

Julegavene i år er i alle fall representable da. Røfft innpakkningspapir i matte farger. Naturhyssing og til -og-fra-lappene er i år kongler/blader av never. De jeg brukte på furugirlanderen på peisen vet dere. Baksiden av dem er mer glatt og det gikk fint å skrive på dem. De passet til innpakkingen i år syns jeg. 

Jaja, dere. Kanskje er vi litt sent ute med noe. Men det viktigste er å kose seg mens man gjør det. Så jeg går og tenner det fjerde adventsslyset jeg og ønsker dere samtidig en stressfri siste innspurt!

jul i stua

$
0
0
Da senker roen seg. Det som ikke er gjort nå, det blir ikke gjort. Det er jul og det føles godt. Huset ble vasket og pyntet i år også og jammen fikk vi ikke ordnet oss et juletre. Ei skikkelig god gammeldags gran. Ikke så stor, for vi har plassert den i hjørnet ved sofaen. Akkurat passe stor. Passe stor til at jeg fikk plass til (nesten) all juletrepynten.

På treet henger:

Norske flagg og hvite papirstjerner i tillegg til heklede snøstjerner og julebukker i keramikk.

Pluss levende lys da. Som vi som regel ikke tenner, men det er koselig å pynte med dem. I sofaen ligger hvite puter med røde broderi. Det er egentlig sengeputer, men jeg syns de var koselig her nede i sofaen nå til jul.

Så da kjære Livs Lyst-venner. Da setter vi oss ned og tar livet helt med ro. God mat skal spises, runde bollekinn skal koses på og vi skal være masse sammen med familien. Dessuten er dette vår første jul som en egen liten familie og vi er i gang med å lage vår egen historie. For oss stort og spennende!

Ønsker dere med dette en fredfull og god jul!

reisen videre

$
0
0
Da har vi rundet et gammelt og inntatt et nytt år og jeg har på ingen måte tenkt å holde noen slags nyttårstale eller dele så mange tanker om det nye året her nå. Jeg har ingen nyttårsforsetter en gang. Jeg har igrunn bare tenkt å leve jeg ;O)

Men det er et nytt år med Livs Lyst! Fra den spede begynnelse i februar 2009 til nå i 2014 - har det skjedd utrolig mye i farvannet av at jeg startet en liten hobby-blogg. Og jeg gleder meg til dette nye året som her på Livs Lyst skal deles med dere. Det blir mer gårdsoppussing, idèer til hjemmet, hage og naturmaterialer og ikke minst blir det mer Koftejakt! Det er mye som skal deles med dere, så håper dere blir med på reisen. Det er ikke det samme uten ;O)

Og om jeg likevel skulle skulle komme med noen ord til ettertanke: 

Drøm ditt liv - lev din drøm.
Pust dypt og dykk inn i nuet. 

(g)års-kavalkade

$
0
0
Det kan virke som det har blitt mer eller mindre en tradisjon for oss bloggere å lage en liten oppsummering av året som har gått. Det er koselig å se tilbake på små og store øyeblikk og "hauger og lass" av fine bilder finnes jo i de tusen arkiver rundt forbi. Klart vi må ta dem frem og titte på dem igjen. 

Her på Livs Lyst har det også vokst frem en tradisjon. For hvert nye år har jeg hatt gleden av å finne frem bilder fra gården vår. Hva var det vi fikk gjort dette året? Bilder sier mer enn tusen ord - sies det, men jeg skulle gjerne lagt til maaaange flere ord for å fortelle hvor fint alt har vært og ikke minst skulle jeg også gjerne lagt til tusen bilder til. Det er så mye å ta av. Men jeg har funnet frem et lite utvalg og flere kan jo kanskje dukke opp fremover også? Og skulle du ha lyst å se mer bilder og lese flere ord fra den vesle plassen vår, er det bare å trykke på linken i høyre kolonne. 

Gården vår 2013:

Snøen begynte å smelte og jeg var ikke sen om å finne frem kurven min. Mose og naturmaterialer kom igjen til overflaten og det klødde i fingrene etter å lage både kranser til dører og annen pynt. Skiturer ble det også. Høyt opp. Så vi kunne se den vesle plassen vår der nede. Få en oversikt, beundre og planlegge videre.

Under snøen dukket det opp tepper med hvitveis. Langs bekken var det nesten for galt å tråkke med menneskeføtter, men vi gjorde det og kjente den store gleden ved at igjen var sommeren på vei. Et lite fot-dupp i den kalde fjellbekken ble det også på denne varmen vårdagen.

Sommeren var et faktum igjen og etter en lang vinter med planlegging pakket vi "snippveskene" og dro til gards. Hele sommeren var gården vår bopel og vi nøt hver dag. Huset skulle endelig få oppmerksomhet og vi startet med å rive ned den gamle grunnmuren. Huset stod på jekker mens stein på stein ble tatt ut, vasket og satt på plass igjen.

Min unnskyldning for å ikke ta i de kraftigste takene i år, var at jeg var gravid. Så drev jeg heller med andre forefallende ting og fikk mye tid til koselige sysler som plenklipping (da blir det jo så fint etterpå), ta i mot gjester (og igjen kan jeg med takknemlighet si at det var mange og koselige besøk), plante blomster og nyttevekster (man sår jo for en fremtid) og ta arbeidsutflukter til inspirerende og landlige steder (slikt blir det reportasjestoff av sommeren 2014!) 

Det som skal bygges opp må ofte først rives ned. Intet unntak her på gården. Råtne tømmerstokker ble skåret ut av husets vegger både inne og ute og flinke folk satt inn igjen ferskt og fint tømmer. Sakte men sikkert (eller nokså fort faktisk) stod huset tett, fint og helt igjen og vi var lykkelige for å ha nådd enda et sommer-mål!

I lange tider hadde vi samlet gammel tegltakstein og fraktet dem til gården på uttallige tilhengerlass. Jeg trodde i mitt stille sinn at det ville bli år og dager før de kom på taket, men der tok jeg (heldigvis) skammelig feil. Taket på våningshuset fikk helt nytt tak fra innerst til ytterst og lykken var igjen stor da taksteinen ble lagt. Det var toppen av kransekaken og huset ble så fint syns vi!

Høsten kom og naturen kunne by på bær av mange slag. Mye bær. Til pynt og nytte. Vi fant oss ei li bak i skogen med blåbær og tyttebær av både dimensjoner og mengder. Her var det bare å plukke i vei og hive innpå en liten smakebit nå og da. Resultatet var mange deilige skogsturer, latter og glede over å finne så mye og siden en full fryser!

Det går fort når man har det gøy - sies det. Jeg skriver under på den. Sommeren var så innholdsrik og gikk fort. (Som sagt kunne jeg lagt til tusen bilder til...) Sensommeren var et faktum og vi måtte pakke sammen og dra til byen igjen. Glade ja, for vi hadde nådd våre mål. Men også litt vemodig... Det var så mye fint vi hadde opplevd. 

Heldigvis rakk vi en liten helg-høst-tur. Den gravide burde kanskje strengt tatt holdt seg hjemme. Terminen var faretruende nær. Men se hvor glad hun var! Hihi. Det gikk fint som bare det. Vi fikk enda en gang se at huset stod tett og fint (- fint kan diskuteres. Det er mye igjen, men vi er på vei og i våre øyne er det fint ;O)

Året 2013 på gården har gitt mersmak. Nå ser vi bare frem til mange koselige, korte og lange turer til plassen vår i 2014.

delte følelser

$
0
0
Sånn. Da er det gjort. Jeg har kastet ut julen. 
Men med delte følelser...

Hvert år syns jeg det er vanskelig å kaste ut julen. Den har jo akkurat begynt! Samtidig er det godt å få ut det dryssende treet når nyttåret er feiret og hverdagene igjen innhenter oss. Men jeg syns det er litt synd. Man har ikke mer enn rukket å pynte huset og såvidt satt seg ned før juledagene er over. 

I år ga jeg meg litt for fort. Jeg innser det... Det burde jo bli 20. dag-jul før en pakker sammen. Eller i alle fall 13. dag-jul. I takt med tradisjonene. Men hvorfor er man på en måte forsynt rett etter nyttår? Jeg lurer på om det må være fordi vi har forskjøvet hele julefeiringen. Handelsstanden starter jo nesten på høstparten og i hele desember pynter og ordner vi til jul i de tusen hjem. Kanksje er det derfor? Starter vi for tidlig? Når romjulen er rundet er vi rett og slett forsynt?? Er vi det?

Om en skal kjempe i mot og holde på de gamle tradisjonene der julen begynte når treet ble pyntet lillejulaften, er jeg ikke sikker på. Det var mye forberedelser den gang også. Ølet skulle brygges, kakene skulle bakes og grisen skulle slaktes. Alt var ikke gjort de siste dagene i desember. De måtte starte tidlig. Men når juledagene endelig kom, rådet en hvile og ro de kanskje hadde sett frem til lenge.

Forskjellen er kanskje at i tidlige tider jobbet og forberedte folket seg, vi har så mye større muligheter til å nyte hele veien. Jeg vet ikke jeg... Jeg har i alle fall delte følelser med å pakke ned julen.

Så jeg har funnet en måte å kompansere på:
Jeg lar rødfargen og naturpynten henge igjen. Jeg"fader" julen ut.

I sofaen ligger fortsatt "juleputene" og på peisen ligger girlanderen i furu enda en stund.

Stuegranen skal få beholde sin vinterpynt i form av hvite filtede hjerter. Papirposen rundt potten tar jeg heller ikke bort enda. Linduken med den vevde røde stripen passer godt til tapeten i stuen og får derfor bli med på moroa en stund til den også.

Etter nok en gang å ha sett filmen der vi følger "barna i Bakkebygrenda" gjennom et helt år, har jeg fått masse interiør-inspirasjon. Blant annet å ha to duker oppå hverandre. Den underste fra 50-tallet er så klart rød.

Perlestjerna får også henge den er så fin kontrast til det brune skapet. Jeg har bare tatt av det som mest minnet om jul. Nå er det bare litt naturlig vinterpynt igjen. Og de levende lysene så klart. De skal få skinne og skape hygge en laaaang stund fremover.

Ja slik takler jeg å hive ut julen. Foreløpig i alle fall. Nå har jeg jo i alle fall et år til å finne ut av hva slags tradisjon vi skal ha her i huset i fremtiden. 

Koftejakten - kan du hjelpe?

$
0
0
Ja, kan du hjelpe?

Jeg har fått så mange spørsmål fra Koftejakt-interesserte om akkurat denne koften. 
Den heter HAUKELIKOFTE og er her fremstilt i fargene rødt og grått.

SPØRSMÅLENE JEG HAR FÅTT:
*Er det noen som har fargekodene på garnet som er brukt?
*Og har noen en oppskrift/forklaring der jakken er innsvinget som på bildet? 
( Den gamle oppskriften vi har fått tak i er en rett modell.)

Om DU har strikket denne koften nå i forbindelse med Koftejakten eller tidligere, vil jeg gjerne høre fra deg også. Legg igjen en kommentar under dette innlegget, legg gjerne til bilde av koften, eller send meg en mail. Det hadde vært supert å høre fra deg!

Link til innlegget om Haukelikoften finner du her: http://www.ljo-s.blogspot.no/2013/09/haukelikofte.html

til salgs!

$
0
0
Glassert takstein i tegl til salgs!

Vi tenker å opprette en annonse på Finn, men jeg ville gi dere sjansen først. Ikke så ofte det er noe til salgs på Livs Lyst, men det er jo litt moro også. Kanskje er det noen som trenger nettopp dette til et spennende prosjekt? Dere er jo så kreative og har jo så mange gode idèer. Kanskje kan dette være noe for deg?!

Vi har nemlig ca 500 stk unike enkeltkrum takstein liggende tørt oppbevart i kjelleren her i byen. Historien forteller at de en gang lå på Solum kirke i Skien, men det tør jeg ikke påstå. Jeg bare nevner det ;O)

Steinene er håndlaget (!) og har en kjempefin patina.

Gammel takstein kan være over 100 år gammel og kan holde i 100 år til. Legg bare et godt undertak. Vi har brukt gammel stein på huset på gården. Ingenting er jo så vakkert som det!

Størrelsesforhold 

Vi har ca 500 stk takstein og 12 stk mønestein.
Selges samlet.

Pris kr 5,- pr takstein og kr 50,- pr mønestein

Perfekte til tekking av lekestue, lysthus, drivhus, påbygg, inngangsparti, galssveranda, vinterhage, anneks, et stort postkassestativ eller en bitteliten låve.... ;O)

Taksteinen må hentes i Skien.

Ta kontakt på min mail om dette er av interesse for deg: 
lifehere@hotmail.com

strikkeplagg til store og strikkeplagg til Lille

$
0
0
Det er ikke bare vi voksne som er fine i kofter og strikkeplagg. Det er desto gøyere å kle en liten baby i noe hjemmestrikket syns jeg. Jeg har samlet en hel liten ladnig med skjønne små babyklær og viser dere et lite utvalg her nå. Kjenner nesten at "skjønne-strikkeplagg-til-baby"-hjertet mitt dunker litt. Skulle gjerne samlet myyye mer. De er jo vakre bare å se på, men man må jo rekke å bruke dem også.

Vi har vært heldig å arve en del til Lille. Blant annet denne jakken fra 80-tallet. Brukt av selveste Thomas (barnets far ;O) i sin tid. Det er moro å få grave i esker som har stått innerst på loftet. Der har det dukket opp flere skatter. Kjempe moro! Til den hvite jakken syns jeg det er nydelig med kremfargede detaljer. Her en skjønn gammel lue (arvet) til, nystrikkede votter (gave) og hvite tøffelsko (arvede).

Den fiiiine strikkede jakken i kremfarge og med glidelås og hette fant jeg av alle ting i en bruktbutikk! Den er foreløpig litt stor, men jeg gleder meg til den passer. Den har så fine detaljer. De fleste strikkede plaggene går i denne lyse fargeskalaen. Og så bruker jeg mye bruntoner til.

Det gamle, som denne arvede blå jakken, er fint å kombinere med nye detaljer.

Og så klart har Lille Telemarks-utstyret i orden! En helt egen Telemarkskofte i hvitt og grått med tinnknapper har han fått i gave. Det er stas!

Når Lille blir litt større henger disse to strikkeplaggene og venter på han. Deilig hvit jakke med fint strikket mønster og tøff grå vrangstrikket genser. Gleeeer meg til å bruke begge som er nystrikkede gaver.

forsterkede drømmer

$
0
0
Kanskje er det lengten etter ordentlig vinter eller bare et øyeblikks behov for å se noe vakkert at valget falt på nettopp dette bildet i dag. En røff bygning badet i et lys som farger hverdagen i gull. Det vesle stabburet vårt på gården som vi har blitt så glad i. I sommer hadde vi så stor glede av det. Vi kunne reie opp senger med koselig sengetøy, tenne levende lys og be gjestene våre til en overnatting litt utenom det vanlige. Et par overnattinger på loftet der oppe fikk vi selv også. Utrolig koselig å ligge i et rom omkranset med grove tømmerstokker og mye historie. Ligge der å lytte til lydene naturen bød på rett på utsiden. Våkne opp til utsikten og det fine været. Ja, vi har virkelig hatt glede av stabburet vårt og mer skal det blir. Håper jeg! 

Bildet gir meg også en lyst til å bli ferdig med vårt prosjekt der oppe i bakkene. All fornuft sier at dette vil ta tid, denne oppussingen av huset, men så blir drømmene forsterket når jeg ser dette bildet og planene vi har vil vi så gjerne sette ut i liv. Jeg gleder meg igjen til å re opp koselige gjestesenger. Til å gå over tunet på stier laget i snø. Til å titte ut på jordet og se en rev i grålysningen. Til å sette meg ned med gode venner og ta en koselig kaffeprat. Og ikke minst til å feire jul med fakler langs veien og ei tent gran inne i de små og intime stuene. Det er mye å drømme om. Glede seg til. Når vi en gang blir ferdige. 

når jeg baker må jeg...

$
0
0
Jeg er ingen racer på å bake, men for dere som har fulgt tett på Livs Lyst en stund, vet dere at jeg i alle fall øver. Og noen ganger er det jo rett ut gøy. Jeg kan altså herved fortelle at øvelsene har hjulpet! Jeg skal langt i fra påstå at "øvelsen har gjort mester". Nei, ikke det, men jeg syns det er gøyere nå og det må da telle? Ingenting er jo som duften av nybakt i huset. Det er jo nesten motivasjonsfaktor nok. 

Men det er et par ting jeg må ha på stell når jeg baker.
 Det må nemlig være koselig
(Ordet jeg kanskje bruker mest... hihi.)

Jeg må bake i gamle fine keramikkboller. 
Sleivene må være i tre.
Så finner jeg frem et koselig kjøkkenhåndkle i lin som kan dekke når deigen hever.
Når jeg baker ut bruker jeg melet som ligger i en gammel "melkasse" i porselen med trelokk.
Jeg tenner gjerne et lys og har så klart på meg et koselig (igjen!) forkle.

Jaja, kanskje ikke alle som syns akkurat dette ustyret er hverken koselig eller praktisk, men der er vi altså forskjellige. Jeg må ha det litt "gammeldags". Gamle kvalitetsmaterialer som keramikk og tre. Da kan jeg kose meg med baksten skjønner dere. Og med et hyggelig radioprogram gående også da, så blir det riktig så greit. 

Jaja, vi har nok våre rutiner. Dette har i alle fall motivert meg.

hjemmestrikkede knebukser

$
0
0
I helga ble jeg ferdig med et lite strikkeprosjekt. Så gøy å strikke til små karer. Det går jo så fort! Til jul fikk jeg en veldig inspirerende strikkebok og i den fant jeg mange herlige gammeldagse oppskrifter. Blant annet ble jeg totalt fasinert av knebuksene! Jeg har sett at i butikkene er klesutvalget til jenter så mye mer skjønt. Nydelige kjoler, skjørt, bukser... Det er mer å velge i. Til gutter er det mye fint, men det er mer klær med "merker og tall" enn det er nostalgi. Og det er jo det siste jeg liker å kle min baby med. Klær med sterk inspirasjon fra "the old days" og det må være skikkelig baby. Jeg vil ikke at han skal se uten som en "liten mann". Hihi. Han er jo en baby. Kanskje jeg må begynne å strikke sparkebukser også? Det er jammen ikke mange jeg har fått tak i. Men tilbake til knebuksen. Jeg strikket den romslig slik at den kan bli brukt til ullunderbukse senere. Nå er den veldig stor og god på den lille kroppen og den er veldig fin med en gammel jakke i melkehvitt til. Og med strømpebukser med flettemønster da. Det er veldig skjønt når de små bena som ikke klarer å ligge stille stikker ut av den runde og gode buksen. Dette var moro. Jeg må helt klart strikke flere knebukser! 

en annerledes opplevelse

$
0
0
Ingenting kan måle seg med en real gårdsbutikk er nå min påstand. Og når dørene står på vidt gap og ønsker en velkommen som her, blir man jo litt ekstra ivrig. 


Det er noe med disse gårdsbutikkene.

De er unike. Formet av kreative og flinke drivere. Man får ikke følelsen av å ha vært der før fordi flere butikker er innredet på akkurat samme måte. Nei, de er enestående. Og kjøpetrangen blir det ikke noe i veien med. Man må jo bare ha med seg en liten (eller stor) ting for å få med seg litt av denne koselige atmosfæren hjem. Ja, sånn har jeg det i alle fall. Mulig jeg er alene om det.... Men det tror jeg ikke! :O) Jeg finner også ofte kvalitetsprodukter på slike steder. Ting i naturmaterialer og som ikke har en tenkt levetid slik at vi må bytte ut etter bare en liten stund. Dessuten gir det meg stor inspirasjon å komme til slike steder og det hender jeg snapper opp et og annet interiørtips med meg på veien også. Kanskje kan disse bildene også inspirere dere?

De kretaive og koselige løsningene dere ser på bildene her i dag er hentet fra den sjarmerende gardsbutikken Siloen  i Kviteseid! 

Dette er ingen reklame for hverken det ene eller det andre, men rett og slett en hyllest til de som setter i gang,  følger sitt hjerte og gir oss forbrukere en annerledes opplevelse!

stemningsfullt

$
0
0
Sist vi var på gården var rett før jul. Da så det slik ut. I månelyset var den enkle og røffe låvebygningen så skjønn syns jeg. Til venstre ses litt av spikerteltet foran campingvogna. Den ble flyttet ned på tunet i sommer. Det var veldig koselig. Man fikk liksom følelsen av hvordan det en gang kan bli å bo i dette tunet. Nå daler snøen stille ned der oppe tenker jeg og gjør dette landskapet enda vakrere. Jeg gleder meg til å komme opp igjen. Sette spor i snøen og lage stier mellom bygningene...

Men hovedpoenget med dette innlegget var motivet under måneskinnet. Det var så stemningsfullt.

ved vasken

$
0
0
På Livs Lyst de neste dagene tenkte jeg å tipse dere om ting som gjør et landlig kjøkken. 
For hva er det egentlig som kjennetegner og skaper den rette stemningen? Jeg vil påstå at tingene jeg skal vise i en serie på fem innlegg i alle fall vil hjelpe i riktig retning. Det er mange ting som påvirker og skaper det landlige kjøkkenet vi ønsker. Selve rommet, fargene, møblene og ikke minst brukstingene. I denne serien kommer et lite utvalg og det blir størst fokus på tingene man kan kjøpe brukt, være heldig å arve eller kanskje har liggende i skapene?? 

TIPS FOR COUNTRYSIDE KITCHENS part one
Vi starter med det som har med og rundt vaskenå gjøre.

Selve vasken kan være en utfordring. Skal man skaffe en fin en i porselen eller kan den gamle i stål fortsatt duge? Jeg syns absolutt den gamle kan få bli. Den er tidløs, slitesterk, sjarmerende og bruksvennlig.

En morsom detalj er sinkbøtten og øsekaret. Kanskje ikke nødvendig i en moderne husholdning, men om det er feriestedet uten innlagt vann du skal gjøre landlig, er dette en "må ha". I kjøkkenet hjemme kan i alle fall øsekaret få en plass og kanskje kan bøtten få en ny funksjon? Søplebøtte feks?

Kranen er en viktig detalj ved vasken. Det finnes mange fine, blant annet denne som er merket med "kaldt og varmt". Et godt og velduftende skrubbsåpestykke er både sjarmerende og nyttig. Dette ligger i en koselig glass-skål.

countrysidetips 2: gjenbruk

$
0
0
TIPS FOR LANDLIGE KJØKKEN del to
Vi fortsetter med noen gjenbruksgjenstander. 

Er man heldig å få tak i et gammelt kjøkkenbord, setter jo det en god standard for et landlig kjøkken. Noen gamle og slitte pinnestoler er jo så klart også sjarmerende. Bare de er hele og solide. Man skal tross alt sitte godt. 

En gammel tine med vakkert mønster er kjempe dekorativ på kjøkkenbenken. I den kan krukken med kjøkkenredskapene stå. De gamle og fine i tre og metall. Har man ikke en så flott gjenstand som dette, kan jo en røffere trekasse være like sjarmerende. En liten krydderplante er liksom prikken over i`en i denne samlingen. Den er nyttig, står tilgjengelig for matlagingen og er en fargeklatt i alt det naturfargede. 

De gamle trefjølene er noe jeg setter ekstra pris på i kjøkkenet. De er så fine! Tar man sjansen kan de jo sikkert kjøpes brukt, men de er vel heller ikke vanskelig å lage? Er det ikke slikt barna kommer hjem med fra skolen? Nye treflater blir fort brukt og fine i fargen. En hel liten samling må til syns jeg og man skal ikke være redd for å bruke dem! Både til brødskjæring og som gryteunderlag.

Litt mer grønt er koselig i rommet vi bruker mye tid i hver dag. En blomst er satt i finservisets sausnebb. Den fine porselenen skal brukes. Gjerne daglig for min del. Hver dag vi puster og lever er jo en fest! ;O) Ikke la det stå for lenge skjult i skapene i alle fall. Der har ingen glede av det.

countrysidetips 3: metall

$
0
0
Alle foto: Liv Sandvik Jakobsen. Alle motiv denne gang er fra kjøkkenet i Den stille viken
TIPS FOR LANDLIGE KJØKKEN del tre
Metallgjenstander skaper et landlig og tradisjonelt preg.

Brødboksen i metall er et kjempe fint innslag på kjøkkenbenken. Den er romslig og har luftehull slik at brødet holder seg godt. Denne er gammel, men Ib Laursen selger nøyaktige og fine kopier! Så er man altså ikke her tilfeldig avhengi av å lete frem en skatt på et loppemarked. 

Gamle metallbokser er fine og dekorative. En knallrød boks er detaljen som står i stil til både linhåndklærne med monogram og sommerens knallrøde jordbær. Koselig å servere en deilig dessert og sette sukker-boksen på bordet. Så klart vasket ren og fyllt til randen med det rette innhold! 

50-tallets vidunder av en vekt! Jeg digger denne vekten og har en grønn en selv. Den er alltid med på mine bakestunder. Den måler jo så riktig som bare det. Dessuten trenger jeg ikke gjemme den bort i et skap etter at jobben er gjort, den kan stolt få stå på hylla. Både denne hvite og den grønne hjemme hos oss har jeg kjøpt brukt. Og jeg mener - som dere skjønner - at den er med på det landlige laget i kjøkkenrommet.
Viewing all 701 articles
Browse latest View live